Alle artikler

Siden begynnelsen av 2000-tallet har norske myndigheter iverksatt områdesatsinger i utsatte byområder som et ledd i å utjevne sosiale ulikheter i samfunnet. Hvordan relaterer områdesatsinger til læreres praksis i skolen?

Det blir påpekt at diagnosekriteriene og den dominerende forståelsen av ADHD i hovedsak tar utgangspunkt i symptombildet slik det kommer til uttrykk hos menn.

Vestkantungdommenes bruk av cannabis blir regulert av et nokså restriktivt sett normer. Bruken må foregå sammen med andre, må skje «for gøy», og de må heller ikke bruke cannabis for ofte.

Når motstand mot rasisme integreres i hverdagens interaksjoner, utgjør det en form for allestedsnærværenhet som kan være mer potent enn de fleste former for politisk mobilisering og offentlige tiltak.

På tross av et stadig mer differensiert samfunn, har likhetstankegangen stått sterkt i det norske samfunnet. Hvordan uttrykker barnehagelærere forståelse av likhet, og hvordan kan dette få betydning for flerkulturelle barns deltagelse i barnehagen?

Stoltenberg-rapporten (NOU 2019: 3) satte for alvor kjønnsforskjeller i skolen på dagsordenen. Spørsmålet er imidlertid hvordan kjønn diskursivt blir konstruert og fortolket i rapporter om prestasjoner i skolen. Hvorfor blir kjønn gjerne tolket som den viktigste forskjellskapende faktoren? Hvorfor blir ikke sosial klasse viet større plass?

Ulikhetsskapende prosesser kan foregå innenfor tilsynelatende nøytrale og etablerte samfunnsinstitusjoner. Disse prosessene er et resultat av komplekse forhold der materielle og kulturelle forhold samt individuelle og strukturelle forhold virker sammen.

Hvor vanlig er ulike digitale seksuelle krenkelser og hvordan henger ulike individuelle kjennetegn sammen med risiko for utsatthet?

Sosiale utfordringer ser ut til å være særlig utbredt og betydningsfullt for jenter, samtidig som jenter mestrer ved nettopp å engasjere seg i relasjoner.

Hvordan fortolker ungdom kjønn i markedsføring på sosiale medier?

I løpet av ungdomsperioden vil mange oppleve seksuell trakassering. Studier fra Norge og andre land viser at seksuell trakassering i ungdomsperioden er et utbredt fenomen.

Denne studien undersøker hvordan 33 norske solomødre ønsker at barnehagen skal speile og synliggjøre familiemangfold. Informantene anbefalte å gjøre dette ved bruk av bildebøker, og ønsket at barnehagen skulle tilby barna bøker om familiemangfold.

Nordiske studier har vist at minoritetsforeldre oftere enn majoritetsforeldre legger begrensninger på ungdom, og særlig jenter. Slike restriktive foreldrepraksiser utfordrer kjønnslikestilling og økende selvbestemmelse som premisser for foreldrepraksis i den norske velferdsstaten.

Gutter som skolens tapere er blitt en dominerende fortelling gjennom mange år og gjentas nok en gang gjennom Stoltenbergutvalgets rapport om kjønnsforskjellene i skolen. Fortellingen bygger på en dikotomisk kjønnsforståelse og ikke en forståelse av at kjønn er mangfoldig og konstrueres kontinuerlig i kulturelle, sosiale og språklige sammenhenger.

Studien er basert på dybdeintervju av femten kvinner med minoritetsbakgrunn gjennomført over en periode på to år. Kvinnene er mellom 36 og 49 år, og alle har en datter og en sønn som er elever i grunnskolen eller videregående skole.

Denne artikkelen ser på gutters problemer i skolen i lys av prosessuell interseksjonell teori.

Små barns seksualitet blir både faglig og politisk anerkjent som en naturlig og sunn side av deres lek og utvikling. Likevel viser mange studier at foreldre og pedagoger har et komplisert og ambivalent forhold til barns seksuelle atferd og lek.

Stoltenberguvalgets rapport vektlegger kunnskap som kan kartlegges med standardiserte, kvantifiserbare målemetoder. I denne artikkelen undersøker forfatterne i hvilket omfang en slik strategi kan avdekke årsakene til og effektene av kjønnsforskjellene i klasserommet.

I dei norske og nordiske barnehagane har uteleik tradisjonelt vore prioritert, og barna brukar mykje tid ute. Uteleik kan føregå på ulike plassar, men barna brukar mest tid på barnehagens leikeplass. Kva skjer i møtet mellom barna og plassen, frå eit kjønnsperspektiv? Kva karakteriserer dei potensielle romma gutar og jenter skaper og kva rørslemoglegheiter fremjar dei?

Denne artikkelen ser nærmere på hvordan Kristiane Skjerves bok "Sundhetslære for unge kvinder" fra 1916 har spilt en rolle i utviklingen av skolens tilnærming til ungdomstid og seksualitet.