Alle artikler

En kvalitativ studie om barn og ansattes perspektiver på å fremme inkludering av alle barn i barnehagen.

Helt siden 1960-tallet har det i Norge vært bred politisk enighet om at barn med nedsatt funksjonsevne skal gå i og ha tilgang til vanlig barnehage. Hvordan utspiller disse prinsippene og politikken seg, og hva kjennetegner samspillet mellom barn med og uten funksjonsnedsettelse i barnehagehverdagen?

Hvordan ser barnehagelærere på de spenningene som oppstår i forbindelse med integreringen av flyktningbarn i norske barnehager?

På tross av et stadig mer differensiert samfunn, har likhetstankegangen stått sterkt i det norske samfunnet. Hvordan uttrykker barnehagelærere forståelse av likhet, og hvordan kan dette få betydning for flerkulturelle barns deltagelse i barnehagen?

Hvordan kan barnehagefeltet mildne overgangen for foreldre med migrasjonsbakgrunn når barnet deres skal starte i en norsk barnehage?

Hvordan opplever flyktningforeldre samarbeidet og møtet med barnehagen? Hvilke forhold i foreldresamarbeidet bidrar til tilhørighet og anerkjennelse? Funn viser at flyktningforeldrene opplever spenninger mellom gode erfaringer og usikkerhet i møte med barnehagen. Manglende forståelse av kulturelle koder og språkbarrierer ser ut til å komplisere foreldresamarbeidet med barnehagen.

Barnehagens potensial som en møteplass for barn og for foreldre er nevnt i flere sammenhenger, men hvorvidt foreldre faktisk erfarer barnehagen som et sted hvor tilhørighet dannes, er lite belyst.

Denne studien undersøker hvordan 33 norske solomødre ønsker at barnehagen skal speile og synliggjøre familiemangfold. Informantene anbefalte å gjøre dette ved bruk av bildebøker, og ønsket at barnehagen skulle tilby barna bøker om familiemangfold.

Hvordan kan barnehagepersonalets oppmerksomhet mot egne kroppslige og estetiske tegn være en inngang til å (be)gripe og la seg berøre av barnas uartikulerte perspektiver?

Hva vet vi om vellykket inkludering og samarbeid? Hvordan tilrettelegges det for gode møter mellom familiene og barnehagene?

Barnehager er institusjoner med egne normer og rutiner. Når man som forelder har barn i barnehagen sosialiseres man inn i den lokale kulturen i barnehagen. Hvordan foregår slike prosesser, og har foreldrenes etniske og kulturelle bakgrunn betydning for hvordan de ansatte utøver sosialiseringsfunksjonen sin?