Alle artikler

Minoritetselever kan få hjelp til å lykkes bedre i skolen ved at man gjør undervisningen mer relevant for dem. Det kan skje ved at man kombinerer ulike typer kulturelle referanser i undervisningen.

Guttas Campus er en intens læringscamp for gutter som nettopp er ferdige med niende klasse i ungdomsskolen, men som står i fare for å falle ut av skolen. Tiltaket er ikke tenkt som en konkurrent til skolen, men som et pedagogisk eksperiment og en kilde til inspirasjon.

God demokratiundervisning innebærer å jobbe med kontroversielle temaer i klasserommet. Men da er det også viktig å ha klart for seg hva det vil si at noe er kontroversielt, og hvordan man best kan introdusere og behandle slike spørsmål sammen med elevene.

De fleste elever har liten tilgang til kunstfag, samtidig som disse fagene kan være basert på snevre forståelser av hva kunst skal være, og hvem den skal representere. Dersom kunstfagene i skolen styrkes på elevenes premisser, vil de i større grad kunne oppleve mening og mestring.

Mange av de som deltar på kurs i samfunnskunnskap for voksne, har bakgrunn fra forhold som er så vesensforskjellig fra den norske velferdsstaten at de sliter med å forstå det man prøver å formidle. Hvis disse skal ha nytte av kurset, bør man restrukturere opplæringen slik at den blir mer avgrenset og tydeligere i sitt formål.

Et internasjonalt prosjekt med bidrag fra skoler, museer og lærerutdannere har utviklet en verktøykasse for undervisning av nyankomne barneskoleelever. Her introduseres noen eksempler fra innholdet.

Minoritetsnorske gutter og menn opplever ofte negative forventninger i kombinasjon med krav om å ta seg sammen. Resultatet kan bli en tristhet, redsel og ensomhet som aldri blir synlig for de som er satt til å hjelpe.

Hvilke grenser gjelder for fritaksretten i norsk skole, og hvordan balanseres den opp mot for eksempel ansattes rettigheter? Et foreldrepar fra Rogaland så det som problematisk at deres barn skulle lære om seksuelt mangfold, spesielt når læreren som stod for undervisningen, var homofil.

I et tverrfaglig prosjekt forsøkte man å gi en gruppe elever i videregående skole en større bevissthet om at måten de oppfatter verden på, er avhengig av kulturen de er en del av. Gjennom å se forskjeller har de også et bedre grunnlag for å samarbeide og delta i samfunnslivet.

Norge mottar i disse dager mange barn som flykter fra krigen i Ukraina. Selv om dette er barn fra et utviklet europeisk land som ikke er så ulikt vårt eget, så vil det være forskjeller i kultur og forventninger som skolen må ta høyde for.

I en inkluderende skole bør mennesker med funksjonsnedsettelser også være synlige i lærebøkene. Likevel er denne gruppa svakt representert når man for eksempel sammenligner med etniske minoriteter. Et utvalg lærebokforfattere er blitt spurt om hvorfor det er slik.

FN-dagen markeres på mange skoler i Norge. Måten denne dagen feires på mange steder, er blitt kritisert. Likevel vet vi lite om hvordan elevene faktisk opplever slike markeringer.

Gutter i ungdomsskolen får to uker med intensiv læringscamp i sommerferien. Deretter oppfølging på mentorsentre i halvannet år. Slik får de en mulighet til å til å lykkes bedre faglig og sosialt.

Det er en generell antakelse at skolen har et særansvar i å forebygge radikalisering av unge mennesker, uten at man vet sikkert om slike tiltak virker. Det kan hende skolens viktigste bidrag heller må være å forebygge terrorfrykt.

En undersøkelse blant grunnskolelærerstudenter viser at studentene opplever flerspråklighet som en utfordring de må lære å håndtere. Samtidig er de innstilt på å finne fram til kompromisser som balanserer ulike hensyn, og som også kan utnytte flerspråklighet som en ressurs.

Ubehag er noe de fleste av oss ønsker å unngå. Ubehag er først og fremst nettopp ubehagelig. Men ubehaget kan også være en ressurs i arbeidet med kritisk tenkning og inkluderende undervisning, for lærere og alle som underviser. Ved å undersøke ubehaget framfor å rømme fra det kan vi forstå mer av våre egne forståelsesmåter og forestillinger og av hva som skaper ubehag.

I de femårige grunnskolelærerutdanningene møter lærerstudentene religion, livssyn og etikk som del av pedagogikk- og elevkunnskapsfaget. Det signaliserer at religion har betydning for lærerens daglige arbeid i klasserommet.

Skolen er den samfunnsarenaen der barn og unge i Norge opplever flest rasistiske og gruppefiendtlige ytringer. To prosjekter, Dembra i skolen og Dembra LU, skal bidra til å samle erfaringer og støtte skolene i forebygging av rasisme og antidemokratiske holdninger.

Historien om utdanning kan leses som en lang rekke fortellinger om ulike inkluderingsprosesser. Disse har ikke gått av seg selv, men har vært drevet frem gjennom konflikter, strid og uenighet. Selv om det i dag kan virke som om «alle» mener at den beste investering man kan gjøre er i barns utdanning, blir vi stadig minnet på at utdanning både har vært – og fortsatt er – et omstridt spørsmål.

Elevgrunnlaget i dagens skole er mer språklig og kulturelt sammensatt enn tidligere. Uten en undervisning som tar hensyn til elevenes språklige og kulturelle forutsetninger, vil retten til tilpasset opplæring bli et krav om tilpasning til opplæringen, ikke en tilpasning av opplæringen.