Alle artikler

Planleggingsverktøyet læringsbane i matematikk, skiller seg fra andre planleggingsverktøy ved at det legger spesiell vekt på hvordan de matematiske elementene i læreplanen er relatert til hverandre, og hvordan dette kan brukes aktivt i planlegging og gjennomføring av undervisningen.

ChatGPT er ikke laget for å løse regneoppgaver. Likevel kan programmet bidra positivt i matematikkundervisningen. Noen lærerstudenter fikk prøve ut programmet ved planlegging av undervisning i algebra.

Yngre elever er stort sett godt motivert for å lære matematikk, men i løpet av ungdomsskolen svekkes denne motivasjonen betydelig. Det er særlig elever fra familier med lav sosioøkonomisk status som mister interessen. Gode undervisningsopplegg kan bidra til å motvirke denne tendensen.

Økt lærertetthet gir ikke uten videre bedre læring. Man må også endre måten å arbeide på. Et prosjekt innenfor matematikkundervisning i småskolen er et eksempel på hvordan ekstra lærerressurser kan brukes for å bedre elevenes resultater.

Å utvikle elevenes dybdeforståelse i matematikk er en kompleks prosess som utfordrer lærernes undervisningspraksis. Når erfarne lærere møtes, planlegger, prøver ut og diskuterer konkrete undervisningsopplegg, kan de sammen utvikle en mer ambisiøs praksis.

Det matematiske bevis blir gjerne omtalt som kjernen i matematikken. I ny læreplan kan det matematiske beviset først og fremst finnes igjen i kjerneelementet resonnering og argumentasjon. I grunnskolen blir utfordringen å presentere dette temaet på en slik måte at elevene får en alderstilpasset og anvendbar forståelse av matematiske bevis.

I TIMSS 2015-studien ble det tatt et norsk initiativ for å utvide elevspørreskjemaet med spørsmål relatert til undervisningskvalitet i matematikktimene. Analyser av disse dataene viser at viktige aspekter ved undervisningskvalitet har positiv sammenheng med elevenes læringsresultater.

Et forsøk med samarbeidsprøver i matematikk ga økt motivasjon og minsket stressnivået blant elevene. Samtidig erfarte man at endret vurderingspraksis vil kreve at man også endrer måten å undervise på.

Pensjonssparing er tema i to matematikkoppgaver gitt til eksamen med 65 års mellomrom.

Matematikkompasset brukes til å utvide læreres praksis i møte med elever i matematikkvansker. Gjennom å visualisere samspill, intensjonene med opplæringen og matematiske handlinger kan dette redskapet bidra til å sette retning for elevers ønskede utvikling.

Bruk av video i matematikkundervisningen er blitt langt enklere enn det var for bare få år siden. Har du ikke prøvd det selv, så er det verd et forsøk. Her beskrives noen viktige prinsipper og metoder for produksjon av gode matematikkvideoer.

Mange elever har lite nytte eller utbytte av matematikkundervisningen i videregående skole, blant annet fordi de har utviklet matematikkangst. Derfor bør man både utrede hvordan matematikk kan gjøres valgfritt for en del av elevene, og vurdere om krav til matematikk for opptak til studier er relevante.

Utviklende opplæring i matematikk, såkalt russisk matematikk, er en metode som får økt oppslutning. Opplegget kan imidlertid innebære utfordringer i forhold til lærerens praksis.

Alle elever i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene må få en opplæring i fellesfagene norsk, matematikk, engelsk og naturfag som de opplever som relevant i hverdagen og som er rettet mot framtidig yrkesliv. Videregående skoler med yrkesfaglige utdanningsprogram skal arbeide aktivt og systemisk for at dette blir realisert.

Det fins ingen egen utdanning for dem som skal undervise kommende matematikklærere. Matematikklærerutdannere må derfor utvikle sin kunnskap gradvis over tid. Lærerutdanningene bør finne systematiske måter for å tilrettelegge utvikling av lærerutdanneres kompetanse, og dermed bidra til kvaliteten i lærerutdanningen.

Lærere og elever er blitt intervjuet og observert med hensyn til hvordan underveisvurdering blir gitt i praksis og hva slags utbytte elevene har av denne vurderingsformen. Resultatet viser en motsetning mellom forskriftens krav til forsvarlig dokumentasjon av underveisvurdering og målet om en vurdering som skal bidra til elevenes læring.

For at elever skal kunne klare å skape mening i en matematisk tekst, må de ha kompetanse i å lese sammensatte tekster. Men å bygge seg opp en slik kompetanse er ikke noe elevene uten videre klarer på egen hånd. En vei til bedre forståelse er å selv konstruere tekstoppgaver basert på matematiske problemstillinger.

Systematisk og aktivt arbeid med å utvikle barns skriveferdigheter er en sentral del av opplæringen i matematikk og naturfag. Elevene utvikler seg både gjennom å bruke skriving til å utvikle kunnskap i faget og gjennom å bruke skriving til å kommunisere kunnskapen sin til andre.