Alle artikler

Selv om referansen til «den ondsinnede» mobberen ikke lenger er i bruk, preges fortsatt skolen av negative og stigmatiserende beskrivelser av elever som mobber andre. Slike holdninger kan være et hinder i arbeidet med å begrense mobbing i skolen.

I Læringsmiljøprosjektet får skoler opplæring i å avdekke, stoppe og forebygge mobbing. En evaluering viser at prosjektet har varig virkning på jobbetallene, noe som tyder på at ansatte tar i bruk ny kunnskap og etablerer nye og effektive rutiner og strategier.

Begreper som omhandler negative sider ved menneskelig erfaring, fylles med stadig mer omfattende innhold. En negativ effekt kan være at vi mister evnen til å skille mellom fenomener som bør holdes atskilt.

Skolen er den samfunnsarenaen der barn og unge i Norge opplever flest rasistiske og gruppefiendtlige ytringer. To prosjekter, Dembra i skolen og Dembra LU, skal bidra til å samle erfaringer og støtte skolene i forebygging av rasisme og antidemokratiske holdninger.

Tidligere mobbeutsatte får ikke alltid den støtten de har behov for, og få fagpersoner har erfaringer med konkret og systematisk oppfølgingsarbeid i Norge i dag. Tromsø kommune har tatt tak i dette gjennom et eget tverrfaglig team.

Fire rektorer forteller om konsekvensene av mangelfulle planer og verktøy for avdekking og oppfølging av mobbesaker. Et viktig tema i fortellingene er det konfliktfylte samarbeidet med foreldrene.

Når man setter i gang rehabiliterende tiltak for mobbeutsatte og deres familier, er det viktig å ikke glemme at også andre kan sitte igjen med traumer, for eksempel mobberen og dennes familie. Det er også viktig å se at problemløsning og rehabilitering noen ganger kan bli to sider av samme sak.

Blir det mindre mobbing, eller måles mobbing feil? Elevundersøkelsen er blitt kritisert etter at man inkluderte spørsmål om krenkelser. Men før man gjør grep for å endre undersøkelsen, bør man undersøke grundig hva disse nye resultatene forteller oss.

I Norge har politikerne bestemt at vi skal ha nulltoleranse for mobbing i skolen, og det er bred oppslutning om et manifest mot mobbing. Likevel viser tall fra Elevundersøkelsen i 2013 at så mange som 60.000 norske barn og unge rapporterte at de mobbes daglig eller ukentlig. Bare 11 prosent av disse elevene sier at skolen har gjort mye for å hjelpe dem. Når det gjelder mobbing ser det altså ut til å være sprik mellom idealer og realiteter.

Støttegrupper mot mobbing kan representere et fristed og gi hjelp og støtte til elever som har vært utsatt for mobbing. En studie viser at slike tiltak bidrar til at mobbingen stopper og at de som har vært utsatt for mobbing, blir inkludert og får en bedre skolehverdag. Elever i støttegruppen opplever at de gjør en viktig og meningsfull jobb, selv om noen opplever utfordringer knyttet til støtterollen.

For et par år siden identifiserte Utdanningsdirektoratet skoler som hadde vedvarende høye mobbetall. De nasjonale skolemyndighetene bestemte i samråd med fylkesmennene og skoleeierne å gi 23 grunnskoler i landet et tilbud om kompetanseheving for å få ned mobbetallene.

I en studie publisert i november 2014 har NOVA og Arbeidsforskningsinstituttet vurdert hvordan Olweus-programmet, Zero, Respekt og PALS har evaluert sine egne programmer. En av konklusjonene er at evalueringene i hovedsak er gode, men at de varierer noe i kvalitet. Samtidig etterlyses mer kunnskap om hva barn og unge legger i mobbebegrepet når de svarer på spørreskjemaene som ligger til grunn for evalueringene.