Alle artikler

En gjennomgang av tilgjengelig forskning om elever med Tourettes syndrom viser at disse elevene opplever mer mobbing enn sine medelever. Både trekk ved diagnosen og kunnskap og holdninger hos ansatte og medelever i skolen kan være årsaker til dette.

Denne artikkelen omhandler en retrospektiv studie der artikkelforfatteren og forskeren har intervjuet to kvinner i 50-årene som ble utsatt for mobbing i barne- og ungdomsskolen, om hvordan dette har preget dem både den gang det skjedde, og nå når de begge er voksne.

Bare på den måten kan vi forebygge at dette skjer overfor stadig nye elever.

Denne artikkelen bygger på en kvalitativ undersøkelse der seks grunnskoleelever har beskrevet sitt møte med lærere som de opplevde krenket og mobbet dem. Flere av dem ble i tillegg også mobbet av medelever.

Å være i verden som den som skiller seg ut på en måte omgivelsene vurderer som negativ, er svært krevende for den det gjelder. Få har skildret dette så godt som H. C. i eventyret om den stygge andungen. Artikkelforfatterne tar her utgangspunkt i dette eventyret og en historie om gutten Kevin for å belyse temaet, men benytter også erfaringsbasert kunnskap og teori.

Selv om referansen til «den ondsinnede» mobberen ikke lenger er i bruk, preges fortsatt skolen av negative og stigmatiserende beskrivelser av elever som mobber andre. Slike holdninger kan være et hinder i arbeidet med å begrense mobbing i skolen.

I Læringsmiljøprosjektet får skoler opplæring i å avdekke, stoppe og forebygge mobbing. En evaluering viser at prosjektet har varig virkning på jobbetallene, noe som tyder på at ansatte tar i bruk ny kunnskap og etablerer nye og effektive rutiner og strategier.

En tydelig styrer med lav terskel for mobbing og ansatte som er sensitive for barna, er to av fem grep for å forebygge mobbing i barnehagen.

Begreper som omhandler negative sider ved menneskelig erfaring, fylles med stadig mer omfattende innhold. En negativ effekt kan være at vi mister evnen til å skille mellom fenomener som bør holdes atskilt.

Skolen er den samfunnsarenaen der barn og unge i Norge opplever flest rasistiske og gruppefiendtlige ytringer. To prosjekter, Dembra i skolen og Dembra LU, skal bidra til å samle erfaringer og støtte skolene i forebygging av rasisme og antidemokratiske holdninger.

Skolens ansvar har historisk sett vært knyttet til undervisning i fag som norsk, engelsk og matematikk. De siste skolereformene har gitt skolen nye oppgaver. I tillegg til det faglige, har skolen fått ansvar for elevenes skolemiljø og trivsel på skolen*. Skolens ansvar omfatter også elevenes skolevei og friminuttene.

Er kunnskapen og praksisen i barnehage og skole god nok for å forebygge og stoppe forekomst av mobbing og krenkende atferd? Artikkelforfatteren påpeker her at riktig hjelp til foreldre med store omsorgsutfordringer ofte ikke blir gitt tidlig nok, og derfor kan medvirke til krenkelser barn imellom. I disse tilfellene kan det være viktig å tenke annerledes både i intervensjonsfasen og oppfølgingsarbeidet i mobbesaker. Artikkelen retter seg i første rekke mot pedagogisk personale, både i barnehage og skole, men er også relevant for ansatte i skolehelsetjenesten og barneverntjenesten.

Tidligere mobbeutsatte får ikke alltid den støtten de har behov for, og få fagpersoner har erfaringer med konkret og systematisk oppfølgingsarbeid i Norge i dag. Tromsø kommune har tatt tak i dette gjennom et eget tverrfaglig team.

Fire rektorer forteller om konsekvensene av mangelfulle planer og verktøy for avdekking og oppfølging av mobbesaker. Et viktig tema i fortellingene er det konfliktfylte samarbeidet med foreldrene.

Mobbing er ikke et individproblem selv om eleven blir den som erfarer og bærer belastningene. Det er snarere et symptom på et systemproblem som bør møtes med en annen medisin enn individuelle tiltak og «mer av det samme» -tenkningen.

Når man setter i gang rehabiliterende tiltak for mobbeutsatte og deres familier, er det viktig å ikke glemme at også andre kan sitte igjen med traumer, for eksempel mobberen og dennes familie. Det er også viktig å se at problemløsning og rehabilitering noen ganger kan bli to sider av samme sak.

Aktivitetsplikten dreier seg om at den enkelte skole må vurdere risiko og sannsynlighet for at krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering kan finne sted i egen virksomhet.

For barn med flerkulturell bakgrunn kan det å bli mobbet, eller å utsette andre for mobbing, avhenge av miljøfaktorer i barnehagen – som opplevelse av tilhørighet, relasjoner til jevnaldrende og kommunikasjon med og relasjon til voksne.

Blir det mindre mobbing, eller måles mobbing feil? Elevundersøkelsen er blitt kritisert etter at man inkluderte spørsmål om krenkelser. Men før man gjør grep for å endre undersøkelsen, bør man undersøke grundig hva disse nye resultatene forteller oss.

Voksne må være bevisst hvilken forståelse og holdning de møter barn med og hvordan de tolker deres atferd.