Alle artikler

Lærere, elever og forskere har sammen arbeidet med å realisere dans og friluftsliv som en prioritert del av kroppsøvingsfaget i videregående skole.

Guttas Campus er en intens læringscamp for gutter som nettopp er ferdige med niende klasse i ungdomsskolen, men som står i fare for å falle ut av skolen. Tiltaket er ikke tenkt som en konkurrent til skolen, men som et pedagogisk eksperiment og en kilde til inspirasjon.

Bibliotekrommet kan på sitt beste være en faglig og sosial arena for elevene – men kanskje er rollen som fristed like viktig?

Forskning viser at én av ni 15-åringer med utfordrende hjemmebakgrunn, mot alle odds, gjør det bra på skolen. Dette er et internasjonalt fenomen og kalles akademisk resiliens.

Yngre elever er stort sett godt motivert for å lære matematikk, men i løpet av ungdomsskolen svekkes denne motivasjonen betydelig. Det er særlig elever fra familier med lav sosioøkonomisk status som mister interessen. Gode undervisningsopplegg kan bidra til å motvirke denne tendensen.

Å kunne lese og skrive innenfor yrkesfagene er viktigere enn mange tror. Derfor er det spesielt viktig at man sørger for at flerspråklige elever får med seg begreper som hører til innenfor fagspråket.

Rike oppgaver kan gi økt læringsutbytte, og er i tråd med intensjonene i læreplanen. Sju kjennetegn ved rike oppgaver presenteres her − et godt utgangspunkt når rike oppgaver skal lages.

Læreplanens kompetansemål og skolens vurderingsformer har befestet en undervisningskultur som gir lite rom for nysgjerrighet og undring. Dermed forsvinner også elevenes læringsglede.

Mange elever elsker ballspill, mens noen fagpersoner mener dette tar altfor stor plass i undervisningen. Så hvilken rolle bør ballspillene egentlig ha i kroppsøvingsfaget etter den nye læreplanen?

Det lønner seg å fullføre videregående, både for å få jobb og for hvor mye man tjener. Dette viser en NIFU-studie som har fulgt nesten 10 000 ungdommer fra de gikk ut av ungdomsskolen og til de var 30 år gamle.

Anerkjennelse er menneskets mest grunnleggende psykologiske behov. Det å bli anerkjent i skolen er derfor avgjørende for barns faglige og sosiale læring.

Når skolen skal oppsummere erfaringene etter koronapandemi og skolestenging, så er opplæringsplikten en nøkkelfaktor som ikke bør glemmes. Pandemien kan ha bidratt til å synliggjøre hva denne betyr for skolens struktur og elevenes læring.

Denne studien viser at elever i videregående skole er positive til å lære om følelser i skolen, og at de etterspør konkrete strategier og «verktøy» som kan hjelpe dem å håndtere stress og vanskelige følelser.

En vesentlig faktor som påvirker både elever og lærere, er at opplæringen er obligatorisk. Det er påfallende at denne grunnleggende forutsetningen får så lite oppmerksomhet i skoleforskningen.

Vi trenger gymlærere som brenner for idretten og formidler gode tekniske øvingsbilder, men dette er ikke tilstrekkelig. En kroppsøvingslærer må samtidig kunne ta et oppgjør med fagets instrumentelle idrettspraksis og dreie faget mot en mer helhetlig faglig og pedagogisk danningstenkning.

Når «fremtidens skole» i disse dager diskuteres i ulike utvalg, er det på høy tid å diskutere hvilke «danningselementer» som skal være med. Da er det viktig å huske at skolens bidrag til danning først og fremst skjer gjennom skolefagene.

Mange elever opplever et betydelig prestasjonspress i skolen. Uavhengig av om elevene gjør det bra eller ikke, viser en ny undersøkelse at prestasjonspresset kan resultere i nedstemthet, utmattelse og lavere selvverd. Det er derfor grunn til å rette søkelyset mot årsakene til prestasjonspresset i skolen og sammenhengen mellom prestasjonspresset i skolen og elevenes mentale helse.

Selv om fullført utdanning regnes som inngangsbillett til voksenverdenen og gir muligheter for videre utdanning, arbeid og etablering, er frafallet stort blant norske ungdommer i de yrkesfaglige programmene. Men det fins en gruppe elever som velger å fullføre mot alle odds. De befinner seg klart i risikosonen, med dårlige erfaringer fra tidligere skolegang og kanskje tidligere avbrudd. Det gode møtet kan være avgjørende – det å bli vist respekt og tillit uten at grensene for det private blir overtrådt. For læreren kan dette være en krevende balansegang.

Gjennom å bli bevisste på språket vi bruker overfor elevene kan vi bli bedre til å praktisere god vurdering. Ord kan brukes på nye og uvante måter for å synliggjøre tenkemåter og skape endret forståelse.