Alle artikler

DEBATT: Et problem med påstandene om at «håndskrift gir bedre læring» og at barn blir «smartere av å skrive for hånd», er at de forenkler noe komplekst, skriver lektor Jan Frode Lindsø.

Skal vi endelig få praktiske fag tilbake i skolen? Regjeringen legger frem den såkalte Ungdomsmeldingen denne uken. Er politikerne modige nok?

Debatt: Så ofte vi kan bør elevar få lov å vere aktive i læringa si og sjølv få vere med å bestemme korleis dei skal lære.

KRONIKK: Snart går fristen ut for å søke plass på videregående skoler. For mange tiendeklassinger er dette en vanskelig vår. De burde fått bedre hjelp på skolen.

Debatt: En praktisk og variert ungdomsskole har blitt presentert som en løsning for de skoletrette elevene helt siden innføring av ungdomsskolen i 1969. Lite har skjedd!

Ungdommer som ikke klarer å møte på skolen, må få en lovfestet rett til nettbaserte skoletilbud, mener kronikkforfatteren.

KRONIKK: Hvis bare foreldrene sluttet med alt press, ville idretten igjen tilhøre barna. Eller er det så enkelt?

DEBATT: Gaming og popmusikk kan utvide trange pensumrammer i undervisningen.

Mens skolen ofte ses på som et nødvendig onde, har mange norske ungdommer savnet skolen sin det siste året. De har savnet venner, rammer, noe meningsfullt å fylle hverdagene med, og de har savnet lærerne.

POPULÆRVITENSKAP: Noen ganger er elevene opptatt av å mestre selv. Andre ganger er oppgavene så vanskelige at de er avhengige av hjelp fra læreren.

Antall elever som opplever å være ensomme øker, færre trives på skolen og motivasjon synker fra midten av barneskolen. Hvordan kan vi jobbe med livsmestring for at alle barn skal ha det trygt og godt, og oppleve motivasjon for skolen?

Mandag denne uka la Stoltenberg-utvalget frem rapporten «Nye sjanser-bedre læring» der oppdraget var å besvare det store spørsmålet om hvorfor guttene taper terreng i skolen.

Kunnskap gjør barn nysgjerrige. De skal fortsatt få gode historier og myter, men vi kan ikke tro at det er det som lærer barna naturvitenskap.

Det er ikke nødvendigvis det å beherske nynorsk og bokmål som gjør deg smartere, men å beherske flere språk. Det kunne med andre ord like gjerne ha vært kinesisk på timeplanen.

Kroppsøvingsfaget må ta utgangspunkt i læring. Det ligger ingen motsetning i å tilrettelegge for bevegelsesglede samtidig.

Selv om kroppsøvingsfaget skal bidra til livslang bevegelsesglede, betyr ikke dette at elevene må trives der og da.

Reidar Säfvenbom og Morten C. Rustad treffer blink når det gjelder hva som bør være fokus i fremtidig kroppsøvingsdebatt. Men de sliter tidvis med presisjonen i sitt svar på min kronikk.

Det er ikke feil å spille ball i kroppsøvingsfaget, men det som skjer i gymtimen må understøtte kompetansemålene i faget.

88,6 prosent av norske skoleelever liker det som skjer i kroppsøvingstimene. Likevel kan det se ut som om mange nå vil snu faget på hodet.