Ungdomskultur har i for stor grad fått et problemstempel. Vi må slippe den inn i skolen

I ungdomsforskingen har begrepet ungdomskultur stått sentralt. Dessverre har ungdomsforskningen og skoleforskningen i liten grad undersøkt hvorvidt, eller hvordan, ungdomskultur kan bli en kunnskapskapital i skolen. Ungdomskultur har i for stor grad fått et problemstempel, og dette har gjort oss blinde for den kreativiteten som finnes der.

Musikk som inngang til språk og historie

Gamingen som mange unge bruker mye tid på sammen med sine venner, gir erfaring og innsikt i scenografi og spenningsoppbygging som kan ha overføringsverdi til andre områder.

Interessen for musikk som dyrkes på mange jente- og gutterom har bidratt til å skape en bølge av låtskrivere, ikke minst blant jentene. De har samlet verdifulle erfaringer med å lage og framføre tekster både på engelsk, norsk og i noen tilfeller på sitt eget minoritetsspråk.

Unge som har interesse for rap-musikk får samtidig med seg verdifulle sosialhistoriske opplysninger om hvordan denne kulturen i sin tid oppsto i Bronx i New York, og etter hvert bredte seg ut over hele kloden og skapte miljøer der ungdom fra alle slags land ble opptatt av å lage egne tekster på morsmålet.

Bindeledd mellom generasjoner

Jeg har selv på nært holdt opplevd en fjortenåring som hadde brukt masse tid på Star Wars-universet, og dermed visste mye om regissørene, musikken, karakterene og de ulike filmene. En sommerkveld oppdaget jeg ham i dyp og langvarig samtale med en mann i begynnelsen av 40-årene som han aldri hadde møtt før. Den sistnevnte hadde blitt grepet av dette universet allerede som tolvåring og fulgte stadig godt med. De to hadde denne kvelden en fullt likeverdig samtale, der de også var uenige om flere enkeltheter i dette universet.

Det er særlig blant guttene med de største sosiale levekårsproblemene at noen gjør det dårlig på skolen.

For meg viste dette hvilken kraft som populærkulturen kan ha, også som bindeledd mellom generasjoner. Slike kunnskaper bør også kunne overføres til andre områder, ikke minst på skolens område.

Dette betyr selvsagt ikke at skolen skal nedprioritere sitt samfunnsmandat om danning og kunnskap, men at den bør bli bedre til å sette denne allmenne kunnskapsarven i spill med ungdomskulturelle, populærkulturelle og flerkulturelle impulser.

Ungdomskulturelle impulser kan berike undervisningen

På denne måten vil andre enn de elevene som ut fra relativt trange pensumrammer blir definert som de skoleflinke, få nye muligheten til å bli mer aktive i skolens faglige samtaler.

Det betyr for eksempel at hvis samfunnsfagslæreren snakker om fattigdom i 1880- eller 1930-tallets Norge, vil eleven som kjenner teksteksempler fra rap om fattigdommen i Bronx kunne berike undervisningen med andre eksempler enn det som står i boka.

På samme måten kan tekster fra unge norske kvinnelige artister trekkes inn for å settes i spill med norsklærerens kunnskaper om Inger Hagerups dikt. Og ikke minst kunne det flerkulturelle mangfoldet i klassene brukes betydelig mer aktivt.

Journalisten og forfatteren Yohan Shanmugatnam kom til Norge som seksåring. Faren hans er fra Sri Lanka og moren fra Japan. Hans bok «Vi puster fortsatt» gir oss et vell av eksempler på hvordan flerkulturelle fortellinger vil kunne berike en altfor pensumbundet skolehverdag.

Vi generaliserer for mye

Det er forskningsmessig grunnlag for å si at gutter i snitt presterer dårligere på skolen enn jentene. De har også høyere grad av frafall i videregående skole. Det er også dokumentasjon på at en større andel av jentene enn guttene rammes av ulike psykiske påkjenninger.

Samtidig er det fare for at disse trekkene vokser til å bli altfor generaliserte problemfortellinger, også blant de unge selv. Gjennom media blir disse problemstillingene altfor ofte innsnevret til noe som kun handler om kjønn. Da er det fare for at medvirkende årsaker som for eksempel skolens prestasjonskultur og dens vekt på det teoretiske, samt de uheldige utslagene som skapes av sosial ulikhet og fattigdom, trer i bakgrunnen.

Det går bra med de fleste guttene

Det er for eksempel dokumentert at jenter med lav sosioøkonomisk bakgrunn har psykiske plager i større grad enn andre jenter, selv om det snakkes mest om de såkalte flinke pikenes problemer. Og det er særlig blant guttene med de største sosiale levekårsproblemene at noen gjør det dårlig på skolen, eller ender opp med å droppe ut.

Overgeneraliseringen kan også føre til at skolen nesten begynner å forvente at gutter gjør det dårlig på skolen. Dette til tross for at det går bra med de langt fleste guttene, ikke minst etter endt skolegang. En slik negativ forventning kan dessuten føre til at skolen ikke prøver å finne fram til bedre måter å forene den praktiske og den teoretiske kunnskapen på.

Mulighetene ligger der, hvis vi inviterer ungdomskulturen inn i klasserommet.