Alle artikler

Flere av årets meritterte undervisere var samlet i Forskningsparken, hvor kunnskap og erfaringer ble delt gjennom forumet Pedagogisk akademi.

– Jeg tenker på språkinnlæring på en helt ny måte, sier en av lærerne som har deltatt i forskningsprosjektet MetaLearn. Siden oktober 2021 har NFR-prosjektet fulgt den språklige utviklingen til 175 elever på fem ulike skoler, og undersøkt lærernes tanker om metaspråklig bevissthet.

For Gro Hege Saltnes Urdal vakna interessa for teiknspråk då ho gjekk i klasse med ei som var døv. No leier ho og Benjamin Anible eit av landets største forskingsprosjekt om teiknspråk og tolking.

En ny masteroppgave fra Institutt for spesialpedagogikk undersøker sammenhengen mellom språk og regneferdigheter i løsning av matematiske tekstoppgaver. Å identifisere om barn sliter med regneferdigheter eller språkforståelse kan være en nøkkel til å hjelpe dem til å mestre tekstoppgaver.

Et av de største problemene barn uten talespråk har, er mangel på sosial kontakt med andre barn. Å bygge opp et ordforråd på sin kommunikasjonsform, det være seg med f.eks. tegn, symboler på Ipad, eller andre teknologiske hjelpemidler, er derfor viktig for disse barna

Vil du høre en vits? Katta med slips. Vil du høre resten? Rumpa til presten. Å ha en lekende tilnærming til språket kan være et viktig bidrag for barns utvikling av språklig bevissthet.

Forskningen viser at det er gunstig for barn at de i størst mulig grad og gjennom hele dagen, i ulike læringssituasjoner, blir eksponert for språk gjennom varierte pedagogiske og didaktiske metoder som legger vekt på at barna skal snakke mest mulig.

Siden 2006 har norske barn og unge lært om retorikk på skolen, og temaet vil bli enda viktigere i tiden framover. Det kan gjøre samfunnet mer demokratisk, ifølge professor Kjell Lars Berge.

I Bamsebu barnehage sitter barna oppslukt i nettbrettet når det er tid for historiefortelling. Barnehagen er med i et innovasjonsprosjekt om bøker og apper.

I barnehagen lærer barn å fortelle med uttrykk, engasjement og innlevelse. Når barna begynner på skolen, legger lærerne ofte mer vekt på hvordan fortellingen er bygget opp. Men fortellerkompetansen barna har med seg fra barnehagen er viktig og verdifull, og bør tas bedre vare på i skolen, mener førsteamanuensis Trude Hoel ved Lesesenteret.

Ofte blir barns fortellerkompetanse vurdert utfra om fortellingene deres er strukturert med innledning, hoveddel og avslutning. Men det finnes mange forskjellige måter å fortelle på, og andre trekk enn struktur er vel så karakteristiske for førskolebarns fortellinger, mener Trude Hoel.

- Å skape engasjement og gode muntlige interaksjoner er noe av det vanskeligste! Det sier universitetslektor på ILS, Kaja Granum Skarpaas på spørmålet om hva studenter opplever som spesielt krevende i undervisning av språkfag i klasserommet.

En studie fra Stavangerprosjektet viser at språkaktivitetene i barnehagen fenger jenter mer enn gutter. Guttene kan derfor få mindre språklig stimulering og møte skolen med dårligere forutsetninger enn jentene.

Ny forskning ved Lesesenteret stiller spørsmål ved et kjent internasjonalt vurderingsredskap: Er det godt nok for å kunne vurdere norske barns språk- og fortellerkompetanse?