Alle artikler

Engelskspråklige medier bidrar til at førsteklassinger kommer til skolen med ulike forkunnskaper i engelsk, og for læreren kan det være utfordrende å få tak på hva førsteklassingene kan. Med en hånddukke skapes det en autentisk kommunikasjonssituasjon der barna får utfolde seg og samhandle på engelsk.

Alle norske ungdommar er fleirspråklege. Ungspråk-prosjektet har undersøkt norske ungdomsskoleelevar sine språkvanar, tankar og meiningar kring det å kunne fleire språk.

Meningen med å la elevene ta initiativ ved å rekke opp hånden var opprinnelig en metode for å aktivisere alle i arbeidet med lærestoffet gjennom samtale. Slik fungerer det ikke i dag. Vi må derfor finne andre måter å fordele ordet på.

For å lykkes med kritisk tenkning i klasserommet må elevene arbeide mer og bedre med muntlige aktiviteter. Noen enkle grep kan få flere elever til å delta i samtaler preget av mangfold i synspunkter.

Det flerspråklige perspektivet er viktig også i grunnskolens engelskundervisning. Her presenteres ti undervisningsforslag som kan brukes i klasserom der elevene har mange ulike morsmål. Oppleggene krever ikke spesiell språkkompetanse av læreren, ut over norsk og engelsk.

Verb kan være vanskelige å lære for elever med norsk som andrespråk, fordi mange av ordene har et usikkert meningsinnhold. En mulig vei å gå kan være å systematisk undersøke elevenes forståelse av de vanligste verbene og verbuttrykkene.

Demokratiet er avhengig av diskusjon og meningsbrytning. Derfor bør diskusjoner med gode ytringsmuligheter være en naturlig del av skolens demokratiopplæring. En videostudie har undersøkt hvordan diskusjoner utspiller seg i engelsk og samfunnsfag på ungdomstrinnet.

I læreplanen presenteres engelsk som et verdensspråk vi trenger i møte med mennesker fra andre land. Samtidig skal lærere sørge for at elevene bruker «sentrale mønstre for uttale». I en studie er videoopptak av engelsklæreres uttaleundervisning analysert sammen med et forslag til sentrale mønstre i engelskuttale.

Læreplanen i engelsk er vag når det gjelder uttale, men siden kommunikasjon står sentralt i formålet for engelskfaget, kan man tenke seg at det viktigste er at uttalen er forståelig. En studie har undersøkt hva utlendinger synes om uttalen vår.

Elever i skolen skal lære å samtale og trenger en samtalekultur som er gjensidig og støttende. Men det er ikke tilstrekkelig at elevene prater, samtalene skal også ha en retning og hensikt. Det krever planlegging og ledelse fra lærerens side.

Gode klassesamtaler er viktige for elevenes læring. Utfordringene er å sørge for at alle elevene deltar – samtidig som læreren kan ha en oversikt over hva som skjer i samtalene. Et forskningsprosjekt skal undersøke hvordan klassesamtaler i form av mikroblogging kan bidra til elevenes læring.

Nyere forskning viser hvordan aktiv og bevisst bruk av fagbegreper påvirker resonnering og læring — ikke bare fagbegreper som tilhører bestemte fag, men også fagbegreper om læring i fag. Dette ser man både blant elever i videregående skole, blant lærerstudenter i lærerutdanningen og blant lærere i etterutdanningssituasjoner. Betydningen av å bruke fagbegreper er viktig kompetanse både i skolen og i lærerutdanningen.

Ironi er populært. Språkbruken gir status og anseelse, men veien fra ironi til utrygghet og hån kan være kort. Derfor bør kunnskap om ironi tidlig inn i barneskolen.

Selv om digital kompetanse i dag skal være en del av lærerutdanningen, har det ikke vært så vanlig å prøve ut konkrete digitale verktøy i studentenes grunnskolepraksis. Talking Pen, en blyantformet opptaksog avspillermaskin, er blitt prøvd ut av rundt 500 lærerstudenter i praktisk undervisning. Erfaringene viser at verktøyet kan bidra til å øke leselyst, forbedre uttale og ikke minst gi et bidrag til kreative prosesser rundt produksjon av sammensatte tekster hos elevene.