Alle artikler

Lærere på mellomtrinnet vil ha muntlig aktive elever. Men en ny studie viser at den muntlige aktiviteten i timene ofte begrenses av noen gjenstridige tradisjoner.

Det er en sammenheng mellom språk og sosial fungering hos norske barn helt nede i to-tre-årsalderen, viser Elisabeth Brekke Stangelands Ph.d.-arbeid. Dette er viktig kunnskap for alle som jobber i barnehagen, slik at vi kan fange opp de barna som strever, mener hun.

Gode observasjonsverktøy skal gi personalet kunnskap og erfaring, som de kan bruke i sitt daglige samspill med barna. Observasjon og kartlegging skal ikke være tidstyver i barnehagen, sier forskere ved Lesesenteret.

I barnehagen lærer barn å fortelle med uttrykk, engasjement og innlevelse. Når barna begynner på skolen, legger lærerne ofte mer vekt på hvordan fortellingen er bygget opp. Men fortellerkompetansen barna har med seg fra barnehagen er viktig og verdifull, og bør tas bedre vare på i skolen, mener førsteamanuensis Trude Hoel ved Lesesenteret.

Ofte blir barns fortellerkompetanse vurdert utfra om fortellingene deres er strukturert med innledning, hoveddel og avslutning. Men det finnes mange forskjellige måter å fortelle på, og andre trekk enn struktur er vel så karakteristiske for førskolebarns fortellinger, mener Trude Hoel.

En studie fra Stavangerprosjektet viser at språkaktivitetene i barnehagen fenger jenter mer enn gutter. Guttene kan derfor få mindre språklig stimulering og møte skolen med dårligere forutsetninger enn jentene.

Ny forskning ved Lesesenteret stiller spørsmål ved et kjent internasjonalt vurderingsredskap: Er det godt nok for å kunne vurdere norske barns språk- og fortellerkompetanse?