Alle artikler

Akselerasjon, eller fartsøkning, kan sies å være et kjennetegn ved det moderne samfunnet. Fremfor å reprodusere akselerasjonen bør undervisningen skape rom der elever får erfare at verden kan gi gjenklang. Slik blir det meningsfullt å være i verden og ta aktivt del i den.

I barnehagen har det uformelle hverdagslivet stor betydning for barns læring. Dette er et perspektiv som innebærer å kunne se et didaktisk potensial for læring i alle situasjoner i alle barnehagens rom, inkludert garderoben.

Hvordan kan vi forstå strategier for språkrevitalisering i samiske barnehager i lys av sosiokulturelle teorier om menneskelig læring?

Digital teknologi er en integrert del av de fleste barnehagebarns hverdagsliv i Norge i dag, men det kan se ut som barnehagebarn har mest erfaring med medieprodukter og medieinnhold laget av andre.

Denne studien undersøker hva lærere forstår som god muntlighet (tale- og lyttekompetanse samt kroppsspråk) i og på tvers av fag, samt lærernes oppfatninger om egne forutsetninger for å undervise og vurdere muntlighet.

Formidling er ei sentral oppgåve for universitet og høgskular, og institusjonane har eit ansvar for å sikre at studentar og forskarar har den relevante kompetansen dei treng for å utøve formidlinga på ein hensiktsmessig måte.

Denne artikkelen diskuterer ungdommers nye litterære praksiser med utgangspunkt i fritidsaktiviteter, og viser eksempler på hvordan denne praksisen gjennomsyrer klasserommet.

I denne studien analyseres en gruppe barnehagebarns samtale og språklige uttrykk i en fargeleggingsaktivitet med figurer fra et medieunivers eksemplifisert med legoverdenen Ninjago. Hensikten med studien er å undersøke barnas språklige redesign av Ninjago.

Hvilke overveielser bør ligge til grunn for valg av behandlingstilnærming for barnehagebarn som stammer?

Denne artikkelen undersøker hvilke måter litteraturundervisning kan skape undring og engasjement i klasserommet. Elever må få tid og rom til å undre seg, og læreren må legge til rette for at elevene kan verbalisere den emosjonelle responsen.

I motsetning til de minoritetsspråklige elevene som eksponeres for to språk, blir utenlandsadopterte etter adopsjon eksponert for bare ett språk (norsk) på linje med kontrollgruppen. I tillegg er adoptivforeldrene i denne studien enspråklig norske. Det bidrar til en mer omfattende eksponering for norsk enn mange av de minoritetsspråklige elevene som kommer fra en bakgrunn der foreldrene ikke har de samme mulighetene til å stimulere opplæringsspråket.

Det anses i dag som nyttig at barn så tidlig som mulig blir faglig forberedt til skole og utdanning, slik at de kan klare seg i konkurransen i det globale kunnskapssamfunnet. Hvis dreiningen fortsetter i retning av en mer skoleforberedende tradisjon og mot prestasjonsbarnet, vil det påvirke pedagogrollen i møte med barns språklæring i barnehagen.

Sammensetning er en orddanningsprosess der to eller flere ord kombineres til et nytt ord, som for eksempel gardinstang, blåbær, vaskekjeller. Siden sammensetninger er så vanlige, er det viktig å kunne lage og forstå denne typen ord for å kunne delta fullt ut i kommunikasjon med andre.

I norske barnehager består dagene hovedsakelig av ikke-planlagte og spontane aktiviteter som barna selv i stor grad velger å delta i. Hvordan kan spontane hverdagssamtaler mellom barn og barnehagelærere støtte og fremme tidlig litterasitet?

Hvilken sammenheng er det mellom barns ferdigheter i muntlig språk i førskolealder og de leseferdighetene de utvikler senere i utdanningsløpet? Forskere i denne artikkelen har analysert flere studier som har gått over flere år og har funnet flere klare sammenhenger mellom talespråklige ferdigheter, ordavkoding og leseforståelse.