Alle artikler

Utdanning har vært sentralt i konstruksjonen av en sosialdemokratisk velferdsstat, og offentlig utdanning har vært et prioritert politisk satsingsområde. Med nyliberale utdanningsreformer har den offentlige skolens innhold endret seg.

Siden begynnelsen av 2000-tallet har norske myndigheter iverksatt områdesatsinger i utsatte byområder som et ledd i å utjevne sosiale ulikheter i samfunnet. Hvordan relaterer områdesatsinger til læreres praksis i skolen?

Det blir påpekt at diagnosekriteriene og den dominerende forståelsen av ADHD i hovedsak tar utgangspunkt i symptombildet slik det kommer til uttrykk hos menn.

Det har stor betydning for barns opplevelse av sosial inkludering om de ved skolestart kommer i klasse med barn som de kjenner fra før. Det å ha noen å leke med i friminutt og på SFO, bidrar til førsteklassingenes opplevelse av inkludering.

Feltet inkludering må være en kombinasjon av empiriske og teoretiske bidrag som reiser spørsmål om hva inkludering og menneskelighet er eller bør være.

Hvordan håndterer og forholder mennesker seg til myndigheters krav og kommunikasjon med hensikten å regulere det sosiale samspillet og atferdsmønstre i offentlige rom?

Står en stadig økende elevsentrering av bærekraftundervisningen i fare for å utdanne medborgere med ferdigheter til å handle, men uten tilstrekkelig kunnskap til å skape endring?

Skulens innsatsteam mot mobbing (SIM) skal ha eit overordna ansvar og høg kompetanse i arbeidet med læringsmiljø og mobbesaker. Samstundes er SIM ein strategi for korleis utføre dette arbeidet, og kva grunnlag det byggjer på.

Forskning på hvilke konsekvenser sentrale politiske målsettinger har hatt for enkeltpersoner, virksomheter og samfunnet har i stor grad handlet om økonomisk bærekraft og vekst, og i mindre grad om hvordan politikk påvirker individets muligheter til læring og kompetanseheving.

I slutten av juni 2020 hadde norske skoler vært nedstengt i ni uker som følge av covid-19-pandemien. Møtet mellom smittevernloven og opplæringsloven har vært et gjentakende tema under pandemien, og de sårbare elevene har blitt løftet frem i debatten.

Vi trenger å utvikle kritisk teori som makter å problematisere dynamikken i den digitale tilstanden vi lever i.

Hva innebærer det å ta psykoanalysens ide om det ubevisste på alvor i tilnærmingen til mobbeproblemet i skolen? Artikkelen undersøker denne problemstillingen. I del 1 undersøkes meningsskapende strukturer og prosesser som er på spill i mobbingen og i kampen mot mobbing. I del 2 undersøker forfatterne muligheten av et slikt fokus-skifte i lys av Derridas begrepspraksis knyttet til rettferdighet og gjestfrihet.

Hvordan har forskningen på barn utviklet seg over tid? Denne artikkelen undersøker ontologiske og epistemologiske posisjoner som har hatt en ikke ubetydelig innflytelse på teoretisk perspektivering og metodiske overveielser i barne- og barndomsforskning, spesielt de siste 30 årene.

Denne artikkelen mener  læremidlene i samfunnskunnskap har mer fokus på  å lære innvandrere om  justisforvaltningen i Norge, enn hva det vil si å være en samfunnsengasjert medborger.

Hvordan danner barn sosiale relasjoner som vennskap og hvilken påvirkning har barnehagen på disse sosiale prosessene? Denne artikkelen belyser disse spørsmålene ved hjelp av en undersøkelse av samspillet blant 2-3-åringer i to norske barnehager.

Denne artikkelen antyder at unge søker tilknytning gjennom grupper og det kollektive, heller enn det å frigjøre seg. Kanskje bør det utvikles en tenkning om tilknytning snarere enn individualisering?