Alle artikler

En ny studie viser store forskjeller mellom barn fra familier med lav og høy utdanning og inntekt når det kom til selvregulering, ordforråd og atferdsproblemer. Forskjellene ble synlige allerede i barnehagen, og økte utover skoleløpet. – Dette er svært bekymringsfullt, sier forskere.

Er det barna som i stor grad styrer «showet» i dagens samfunn? – Mange voksne er for ettergivende, men vi kan snu denne negative trenden ved å bli mer autoritative i møte med barn, sier Pål Roland.

Flere og flere norske barn og unge strever med sosiale og emosjonelle utfordringer. – Implementering av forskningsbaserte tiltak på dette temaet i skolen vil kunne bremse denne uheldige utviklingen, sier stipendiat Jeanette Halvorsen, som har forsket på implementering av ROBUST-intervensjonen i skoler.

Forskningsprosjektet «SELFICON – Self-regulation in Context» skal undersøke kontekstuelle faktorer som påvirker førsteklassingers selvregulering. Nå har prosjektet fått 12 millioner kroner fra Norges forskningsråd.

Ungdom i videregående skole forteller om en økning av problemer som kan stamme fra stress på skolen.

Ved å svare på åpne spørsmål lærer barna i barnehagen en ferdighet som er viktig også når de blir voksne.

Det var full fres på Vitenfabrikken da et nytt verktøy i forskningsprosjektet SELMA skulle testes ut og barnehagebarn var invitert med som «forskningsassistenter».

Over hele verden finnes det barn som blir utsatt for mobbing av voksne på skolen. Disse elevene kan også ha økt risiko for å bli utsatt for mobbing av sine medelever.

Inndeling i russegrupper fører til mer utenforskap blant russen. Dette kan få store konsekvenser – både for de som står utenfor, men også for dem som er inne i ei russegruppe.

Innvandrerforeldre var likevel mer fornøyde enn etnisk norske foreldre, ifølge en studie. – Kanskje forventer de mindre av skolen når det gjelder det psykososiale miljøet, sier forsker.

Elever som mobber andre vet at det de gjør er galt, men bruker moralsk frakobling for å unngå å håndtere de negative følelsene som oppstår etterpå.

For ungdom mellom 10 og 15 år henger tilhørighet sterkt sammen med psykisk helse. Særlig for elever med innvandrerbakgrunn.

Evnen til å mestre egne liv settes nå definitivt på prøve for barn og unge i skoler og barnehager. Idealene nærhet og kontakt byttes ut med avstand og unngåelse. Isolasjon og karantene er blitt hverdagsliv for flere.

Stipendiat Mari M. Lunder undersøker hvordan skolene følger opp elever som har blitt utsatt for mobbing. - Det finnes mange skoler som har gode rutiner for å avdekke og stoppe mobbing, men vi vet mindre om hvilke rutiner som eksisterer etterpå, sier hun.