Alle artikler

KRONIKK: Barn som blir stilt et gjentakende spørsmål, vil med stor sannsynlighet endre svaret fra gang til gang.

KRONIKK: Trenger vi strenge reaksjoner og tøffe tiltak for ungdom som er i risikosonen for kriminalitet? Min egen forskning tyder på at noe annet er atskillig viktigere.

KRONIKK: En ny studie viser at det er store forskjeller allerede i barnehagen mellom barn av foreldre med høy og lav utdanning og inntekt, og forskjellene vedvarte eller økte utover skoleløpet.

Skal vi endelig få praktiske fag tilbake i skolen? Regjeringen legger frem den såkalte Ungdomsmeldingen denne uken. Er politikerne modige nok?

Bidrar fagdisiplinen spesialpedagogikk til å opprettholde ekskludering av funksjonshemmede mennesker i samfunnet?

Alle former for mobbing i skolen øker, og skolens tiltak hjelper ikke. Kronikkforfatterne kommer med forslag til hva skolene kan gjøre.

I denne kronikken viser forfatteren hvor stor avstand det er mellom politikeres vedtak og føringer for hvordan det pedagogiske innholdet i barnehagen burde være, og hvordan hverdagen i de fleste norske barnehager er.

Debatt: Friminuttene er altfor viktige til å overlates til Snapchat. Det er på høy tid å innføre et nasjonalt mobilforbud i skolen.

En ny oversiktsstudie gjort av forskere ved HiØ og NMBU viser at mange ungdom har alvorlige opplevelser knyttet til digitale intime partnerforhold, som overvåking av telefon og sosiale medier, utpressing, følelsesmessig vold og deling av nakenbilder.

Debatt: En praktisk og variert ungdomsskole har blitt presentert som en løsning for de skoletrette elevene helt siden innføring av ungdomsskolen i 1969. Lite har skjedd!

Konsekvensene av for korte og ikke hyppige nok pauser er dårligere læring, dårligere fokus og dårligere motivasjon hos elevene, skriver Hedda Helene Berntsen.

Den elevsentrerte skolen har fått sitt motstykke i det studentsentrerte universitet. Pedagogikken som fag kjennetegnes av en grunnlagskrise som har bidratt til at det har oppstått et utflytende utdanningssystem med uklare begreper som ikke tar hensyn til de ulike institusjonenes egenart. Med utgangspunkt i Herbart bør pedagogikken derfor foreta en refleksjon over sine grunnbegreper.

DEBATT: Det er ikke et poeng for meg å legge skylden for barns tilstand på skjermbruk, men skjermbruken styrker i hvert fall ikke tilstedeværelsen mellom mennesker.

Ungdommer som ikke klarer å møte på skolen, må få en lovfestet rett til nettbaserte skoletilbud, mener kronikkforfatteren.

Vi ønsker at barna våre skal oppleve skoledager fulle av glede, mestring og læring. De skal vokse faglig, utvikle en kritisk sans og danne vennskapsbånd. Men erkjenner vi samtidig at skolen har en helt enorm skyggeside? Skolegang handler mye om smerte.

Barn som har opplevd traumatiske hendelser kan få psykiske problemer. Hvordan skal skolene, barnehagene og fritidsaktivitetene ta dem imot?

DEBATT: Det er stort behov for at unge ønsker å leve livet sitt i distriktene. Utfordringen er at vi vet lite om hverdagslivet deres og hvilke fremtidsønsker de har.

KRONIKK: Hvis bare foreldrene sluttet med alt press, ville idretten igjen tilhøre barna. Eller er det så enkelt?

KRONIKK: Bekymring rundt barns skjermbruk trenger nyanseringer.

KRONIKK: Lærere må ofte fungere både sosialarbeidere, miljøterapeuter, helsesykepleiere, psykologer, konfliktløsere og familieveiledere. Vi trenger heller flere sosialfaglige ansatte i skolen.