Alle artikler

Til tross for reformer, satsinger og ulike initiativ for forskningsformidling så brukes fortsatt forskning i liten grad av praktikere i skolen. Utfordringen blir derfor å finne fram til hva slags forskning som kan gi mening for lærerne, og hvordan de kan anvende den i sin praktiske hverdag.

Økt lærertetthet gir ikke uten videre bedre læring. Man må også endre måten å arbeide på. Et prosjekt innenfor matematikkundervisning i småskolen er et eksempel på hvordan ekstra lærerressurser kan brukes for å bedre elevenes resultater.

Skoler som setter i verk helt like tiltak, vil ofte ende opp med helt ulikt resultat. Et forskningsprosjekt satte seg fore å finne ut hvorfor.

Overordnet del av Kunnskapsløftet 2020 er påfallende vag med hensyn til hvordan skolen skal ledes. Risikoen er at man ikke vil klare å løsrive seg fra tradisjonelle autoritære ledelsesformer som kan bremse utviklingen mot et ansattdrevet utviklingsarbeid.

Den omvende undervisninga kan frigjera tid i klasserommet og gi lærarane eit større handlingsrom for å leggja til rette for ei elevsentrert undervisning. Ein studie tar for seg erfaringane til lærarar som har prøvd dette ut over tid.

Lokale og nasjonale tiltak skal sikre at barnehagane jobbar aktivt med å bygge kapasitet, både materielt og menneskeleg. Forskarar har undersøkt korleis ein kan få til ei berekraftig utvikling over tid.

Randomiserte forsøk er en forskningsmetode som kan avdekke sannsynlige årsaksforklaringer, og dermed si om tiltak virker eller ikke. To større forskningsprosjekter bruker denne metoden for å avdekke hvilken effekt lærertetthet har på elevenes læring.

Forfatteren av denne artikkelen ønsker mer oppmerksomhet rettet mot innholdet i undervisningen og kunnskap om didaktikk (undervisningslære) i spesialpedagogikken. Han foreslår at det opprettes et eget fag og skrives fagbøker som omhandler didaktikk for spesialpedagogisk praksis. Til slutt i artikkelen omtales også en ny dansk fagbok, og det drøftes hvorvidt denne boken kan bidra til å sette søkelys på disse spørsmålene.

Implementering kan være omfattende og preget av kompleksitet, men hva er egentlig implementering? Her får du en liten innføring.

I en studie analyseres og spores læreres kunnskapsutvikling gjennom samtaler med utgangspunkt i elevtekster fra ulike fag. Studien ser på sammenhengen mellom lærernes kunnskapsutvikling og forskernes involvering, og den undersøker skoleledelsens arbeid med å institusjonalisere ny kunnskap og nye praksisformer på skolen.

En systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning konkluderer med at det ikke er mulig å finne noen effekt av prestasjonslønn til lærere på elevenes læringsutbytte. Det er derfor nødvendig å finne andre tiltak for å motivere lærere til å bli i jobben. Mulighet for profesjonsutvikling, en meningsfull arbeidsdag og opplevelsen av å bidra til kunnskapsutvikling, kan være viktige faktorer.

Den newzealandske forskeren John Hatties bok «Visible Learning» har gått som en farsott over store deler av landet siden den kom i 2009. Den er utropt som pedagogikkens bibel og brukes ivrig av politikere og skoleledere til å fortelle lærerne hvordan de skal undervise. Hvilken type forskning er det vi har med å gjøre, og hva kan vi bruke denne typen resultater til? Hva er drivkraften i epidemien?

Undervisning handler om verdier. En lærer kan dele eller ikke dele de verdiene som råder på sin skole, og mangel på samsvar kan føre til økt belastning, mindre trivsel og ønske om å slutte. Slik kan skoleleders ønsker om å sette sitt stempel på skolen, uten å sikre at man har med seg lærerne i sine verdivalg, få viktige konsekvenser for arbeidsmiljøet og lærernes motivasjon.