Alle artikler

Fra 1990 til 2008 fikk grunnskolen 1359 timer ekstra på timeplanen. Det finnes ingen undersøkelser som gir et fullgodt svar på hvilken effekt det har hatt.

Tidsskriftet Sakprosa presenterer seks studiar frå UiA-forskarar. Der kjem det fram at tekstar som vurderer fagutviklinga til barn i barnehage og skule ikkje berre er pedagogiske utviklingsverktøy. Dei er også del av ein ustrakt måle- og vurderingskultur som er oppteken av å telje, vege og måle.

Skoleforskerne Kirsten Palm og Eva Michaelsen mener det er for mye stillesitting og for lite variasjon for førsteklassingene i skolen.

Kommuner forvalter opplæringslova og -forskrift svært forskjellig. Det bidrar til ulikheter i tjenestetilbud. Elever med særskilte opplæringsbehov blir særlig berørt. Det viser en undersøkelse utført av Agenda Kaupang på oppdrag fra Statped.

All forskning om inkludering sier at det trengs mer kunnskap, utviklingsarbeid, dokumentasjon og bedre samarbeid mellom aktørene. Likevel sitter inkludering like mye i hjertet som i hodet.

I Norge har vi bred politisk enighet om at grunnskolen skal være en inkluderende skole. Ledere og lærere i skolen slutter i all hovedsak lojalt opp om dette prinsippet. I den pedagogiske praksisen oppstår det likevel situasjoner hvor noen stiller spørsmål om skolen faktisk er inkluderende for alle elever.