Alle artikler

Skolen har et overbelastningsproblem. Problemet skyldes i hovedsak et misforhold mellom forventninger til hva skolen skal yte, og hva som er mulig. Lærere i videregående skoles som opplever rollekonflikt, rapporterer gjerne om stress, frykt for å krenke elever og tanker om å slutte i læreryrket.

Desentralisert ordning for kompetanseutvikling skal gi en lokalt forankret og treffsikker etterutdanning og styrke skoleeiers ansvar for kompetanseutvikling. Evalueringen viser noen viktige utfordringer med forankring og rollefordeling.

Til tross for reformer, satsinger og ulike initiativ for forskningsformidling så brukes fortsatt forskning i liten grad av praktikere i skolen. Utfordringen blir derfor å finne fram til hva slags forskning som kan gi mening for lærerne, og hvordan de kan anvende den i sin praktiske hverdag.

Den tradisjonelle skoleeksamen har fulgt med skolen i alle år. I det politiske ordskiftet synes man å være opphengt i eksamens sertifiseringsrolle, og lite opptatt av eksamens roller i styringen av utdanningssystemet og i å støtte lærernes undervisnings- og vurderingspraksis. Men har en flere hundre år gammel eksamensordning livets rett i 2023?

Mestringstro er noe man gjerne ser på som en individuell egenskap. Men etter hvert har man sett at den kollektive mestringstroen hos lærere kan være en enda viktigere faktor og forklare hvorfor noen skoler lykkes bedre enn andre.

Tanken om den aktive eleven, som selv bygger opp sin kunnskap, er ikke en ny idé. En gjennomgang av læreplanene fra de siste 100 årene viser hvordan målet har vært det samme, selv om begrepene har endret seg underveis.

Økt lærertetthet gir ikke uten videre bedre læring. Man må også endre måten å arbeide på. Et prosjekt innenfor matematikkundervisning i småskolen er et eksempel på hvordan ekstra lærerressurser kan brukes for å bedre elevenes resultater.

Innføring av normen for lærertetthet ble begrunnet med at den skulle bidra til å gi elevene bedre grunnleggende og faglige ferdigheter samt et inkluderende og godt læringsmiljø. Men verken elevers trivsel eller skoleprestasjoner er blitt bedre etter innføringen.

Nettbaserte ressurser kan være et rimelig og fleksibelt utgangspunkt for profesjonsfaglig utviklingsarbeid. En forutsetning for at dette skal fungere, er at nettressursen tilfredsstiller visse kvalitetskrav, men like viktig er det at skolen er i stand til å tilpasse bruken til sine lokale behov.

Skoler som setter i verk helt like tiltak, vil ofte ende opp med helt ulikt resultat. Et forskningsprosjekt satte seg fore å finne ut hvorfor.

Større krav til dokumentasjon og rettsliggjøring av skolen gjør at lærere må utvikle sine kunnskaper om regelverket. Det innebærer også at den tekstlige formidlinga må være så klar at den lett kan forstås.

Overordnet del av Kunnskapsløftet 2020 er påfallende vag med hensyn til hvordan skolen skal ledes. Risikoen er at man ikke vil klare å løsrive seg fra tradisjonelle autoritære ledelsesformer som kan bremse utviklingen mot et ansattdrevet utviklingsarbeid.

Den omvende undervisninga kan frigjera tid i klasserommet og gi lærarane eit større handlingsrom for å leggja til rette for ei elevsentrert undervisning. Ein studie tar for seg erfaringane til lærarar som har prøvd dette ut over tid.

Det er alltid en fare for at elever velger bort skolen og knytter seg til alternative grupperinger utenfor. Å arbeide med å få elevene til å heller velge fellesskapet i skolen krever faste strukturer og stor tålmodighet.

Randomiserte forsøk er en forskningsmetode som kan avdekke sannsynlige årsaksforklaringer, og dermed si om tiltak virker eller ikke. To større forskningsprosjekter bruker denne metoden for å avdekke hvilken effekt lærertetthet har på elevenes læring.

Det er politiske forventninger om at lærere skal samarbeide kollektivt om skoleutvikling. Men dette samarbeidet kan være både utfordrende og tidkrevende.

Forslaget til ny opplæringslov foreslår å ta ut viktige og innarbeidde omgrep i skulen og innføre nye, til dømes «universell opplæring». I beste fall vil endringane skape forvirring, i verste fall truar dei læraren sin autonomi og gjev elevar eit dårlegare tilbod.

I Oslo og flere andre fylker er det debatt om inntakssystemet til videregående skole. Et inntakssystem som baserer seg på karakterprogresjon i stedet for karakterer, vil kunne redusere sosiale forskjeller og gi økt valgfrihet til elever som i dag faller ut av videregående opplæring.