Alle artikler

Kronikk: Vi vet at det akkurat nå er et akutt behov for lærere som er i stand til å veilede og utvikle mennesker i en stadig mer kompleks og utfordrende verden.

DEBATT: Mobilfrie skoler kan fort bli en politisk hvilepute der ansvaret for å håndtere barn og ungdoms mobilbruk skyves bort fra fellesskapet og over på foreldrene, skriver innleggsforfatterne.

Debatt: Så ofte vi kan bør elevar få lov å vere aktive i læringa si og sjølv få vere med å bestemme korleis dei skal lære.

KRONIKK: Skjermene i barneskolen bekymrer foreldre og politikere. Både i Norge og Sverige bevilges det nå mer offentlige midler til trykte læremidler. Er dette forskningsbaserte beslutninger? Hva vet vi egentlig om balansen mellom papir og skjerm i norske klasserom?

KRONIKK: Hva skal til for å skape en god debatt om kvaliteter og utfordringer i den norske skolen? Jeg må innrømme at jeg er usikker på hvordan jeg skal besvare dette spørsmålet.

Den elevsentrerte skolen har fått sitt motstykke i det studentsentrerte universitet. Pedagogikken som fag kjennetegnes av en grunnlagskrise som har bidratt til at det har oppstått et utflytende utdanningssystem med uklare begreper som ikke tar hensyn til de ulike institusjonenes egenart. Med utgangspunkt i Herbart bør pedagogikken derfor foreta en refleksjon over sine grunnbegreper.

DEBATT: Det er stort behov for at unge ønsker å leve livet sitt i distriktene. Utfordringen er at vi vet lite om hverdagslivet deres og hvilke fremtidsønsker de har.

KRONIKK: Lærere må ofte fungere både sosialarbeidere, miljøterapeuter, helsesykepleiere, psykologer, konfliktløsere og familieveiledere. Vi trenger heller flere sosialfaglige ansatte i skolen.

Debatt: Kommunale politikere gjør vedtak som overstyrer læreres og skoleleders faglige skjønn. Når skal de gjøre det samme med ingeniører og leger?

Selv om kommunene ikke har en felles forståelse av hva en tillitsreform er, er de nokså samstemte når det gjelder hvilke problemer en tillitsreform skal til livs.

Året 2020 har vært et annerledes år og vi har tydelig sett hvordan samfunnsmessige forhold påvirker skolen. Som lærerutdannere ser vi en lærerrolle i endring. Et sentralt spørsmål er derfor hvordan vi kan bidra til at fremtidens lærere blir godt nok rustet til den hybride skolehverdagen som vil prege arbeidshverdagen i lang tid framover.

KRONIKK: Sensorer er som andre mennesker - de gjør feil. Heldigvis finnes det en rekke grep for å redusere feil i karaktersetting på eksamen

DEBATT: Barnehagelærere må være vennlige filosofer, ikke lærere.

Det er ikke nødvendigvis det å beherske nynorsk og bokmål som gjør deg smartere, men å beherske flere språk. Det kunne med andre ord like gjerne ha vært kinesisk på timeplanen.

Elevene i Sogn og Fjordane ligger på topp i nasjonale prøver. Noen hevder dette er fordi skolene i fylket er små. Resultatene fra prosjektet Lærande Regionar viser at dette ikke stemmer.

KS har ikkje gitt opp ambisjonane om å binda meir av arbeidstida til lærarane, ut frå ein argumentasjon om at elevane vil læra meir på denne måten. Men det kan bli ei utfordring å dokumentera ein samanheng mellom meir bunden arbeidstid og læringsresultat. Det KS har lagt fram til no, er ikkje godt nok.

Det er ikkje noko mystisk i at elevane frå Sogn og Fjordane gjer det godt. Det som er spesielt for fylket er at det framleis har mange nærmiljøskular som gir kvalitet.