Alle artikler

Pedagoger lykkes ikke alltid med å skape læringsmiljøer som fremmer elevers læring, sosiale og personlige utvikling. Flere skoler i norske kommuner har for å håndtere denne utfordringen etablert innsatsteam som et lavterskeltilbud.

I sosiale medier utgjør «influensere» sentrale påvirkningsagenter. Influensere bruker medieplattformer til å dele eksplisitte og implisitte identitets- og selvfremstillinger innenfor rammen av hverdagsaktiviteter.

Det har over tid vært en bekymringsfull økning av unge i Norge som strever med psykiske vansker. Helsedirektoratet har satt i gang et nasjonalt program for å styrke kommunenes arbeid med psykisk helse og rusforebygging. Et tiltak er CVidere, der ungdom i sårbare livssituasjoner får mulighet til å delta i lønnet arbeidsaktivitet, i kombinasjon med gruppesamlinger.

Deltakelse i intervensjoner for å fremme elevers psykiske helse kan ha positiv effekt på læreres opplevde kompetanse innenfor feltet, og bidrar til å samordne og målrette lærernes innsats. Denne studien utforsker læreres erfaringer med tiltaket ROBUST, som har som mål å stimulere elevers sosiale og emosjonelle kompetanser samt styrke læreres kompetanse i å undervise i sosial og emosjonell læring.

Betydningen av medvirkning i valg av studieretning og for motivasjon til å gjennomføre videregående opplæring

Denne studien undersøkte hvordan foreldre som mottok et forebyggende foreldrerådgivningstiltak opplevde at koronapandemien og smittevernstiltakene våren 2020 påvirket familien.

Elever som strever med skolevegring, utgjør ikke en homogen gruppe. Til felles har de at de engster seg for å være på skolen, og ofte blir sittende hjemme over måneder og år uten undervisningstilbud. Er det kjønnsforskjeller innad i denne elevgruppen med hensyn til hvordan de møtes av hjelpeapparatet?

Livskvalitet og psykiske problemer synes å være relaterte begreper hos voksne personer med en tilstand innenfor autismespekteret (AST). Formålet med denne artikkelen er å vurdere publiserte studier av stress, angst og depresjon og se på hvordan disse variablene innvirker på livskvaliteten hos voksne med AST.

Det er påvist svakheter i barnevernets kunnskapsgrunnlag så vel som i den praktiske utøvelsen. Det blir ofte ikke gjennomført samtaler med barn, og kvaliteten er vekslende. Denne studien undersøker hvordan utøvere i det kommunale barnevernet går fram når de lytter til barns erfaringer.

Norske kommuner har et ansvar for å fremme helse og trivsel blant barn og unge. Derfor har kommunene behov for mer kunnskap om hvordan fremme psykisk helse i den unge befolkningen. Kommunale ledere kan ha en nøkkelrolle i dette arbeidet.

I artikkelen drøftes hvordan styrking av lærerkompetansen i skolen kan bidra til å ivareta og styrke barn og unges psykiske helse. Dette drøftes med bakgrunn i en pågående pilotstudie om psykisk helse som tema i skolen og på Praktisk-pedagogisk utdanning.

Denne artikkelen setter søkelyset på hvordan de foresatte til barn med skolevegring opplever hjelpeapparatet.

Denne artikkelen presenterer noe av den forskningen som er gjort på sosial sjenanse. Hva er sosial sjenanse, hvilke faktorer spiller inn i utviklingen av sosial sjenanse, og hvilke eventuelle følger kan det ha for individet?

Mange unge sliter med psykiske vansker. Omfanget av slike lidelser øker, spesielt blant jenter. Er det mulig å finne noen skolerelaterte faktorer som kan knyttes opp til økende stress og uro blant unge  i skolen?

Denne artikkelen ønsker å identifisere og synliggjøre aktører rundt voldsutsatte lærere og få belyst læreres sårbare stilling i skolen.

Det har vore mykje fokus på å få psykisk helse på timeplanen for elevar i grunnskulen. Kva meinar ungdomar i skulen om slike tiltak?

Gutter og overgrepsproblematikk må inn som tema i skolen på lik linje som jenter og overgrepsproblematikk. Kunnskap er vanligvis det beste middelet mot tabuforestillinger og fordommer, og det er derfor også et stort behov for mer omfattende forskning rettet mot gutter og overgrepsproblematikk.