Alle artikler

Pedagoger lykkes ikke alltid med å skape læringsmiljøer som fremmer elevers læring, sosiale og personlige utvikling. Flere skoler i norske kommuner har for å håndtere denne utfordringen etablert innsatsteam som et lavterskeltilbud.

I sosiale medier utgjør «influensere» sentrale påvirkningsagenter. Influensere bruker medieplattformer til å dele eksplisitte og implisitte identitets- og selvfremstillinger innenfor rammen av hverdagsaktiviteter.

Det har over tid vært en bekymringsfull økning av unge i Norge som strever med psykiske vansker. Helsedirektoratet har satt i gang et nasjonalt program for å styrke kommunenes arbeid med psykisk helse og rusforebygging. Et tiltak er CVidere, der ungdom i sårbare livssituasjoner får mulighet til å delta i lønnet arbeidsaktivitet, i kombinasjon med gruppesamlinger.

Skoletrivsel er et komplisert fenomen, som påvirkes av forhold både i og utenfor skolen, og skoletrivsel kan inngå i komplekse kulturelle sammenhenger. Denne artikkelen ser på hva slags betydning forhold utenfor skolen har for ungdoms opplevelser av skolehverdagen.

Utdanning har vært sentralt i konstruksjonen av en sosialdemokratisk velferdsstat, og offentlig utdanning har vært et prioritert politisk satsingsområde. Med nyliberale utdanningsreformer har den offentlige skolens innhold endret seg.

Skolefravær hænger tæt sammen med skoleoplevelser i relation til lærerne, kammeraterne og det faglige, hvor problemer i alle tre skolekontekster øger risikoen for fravær.

Etter tiår med deregulering av finanssektoren og økende tilgang på kreditt, har andelen personer med lånefinansiert forbruk og rentebærende lån økt.

Det blir påpekt at diagnosekriteriene og den dominerende forståelsen av ADHD i hovedsak tar utgangspunkt i symptombildet slik det kommer til uttrykk hos menn.

Hver dag starter et titalls mennesker et soningsforløp i et av Norges fengsel. Tap av frihet betyr imidlertid ikke tap av rettigheter. Dette gjelder også i skolesammenheng, og derfor tilbys innsatte i norske fengsel opplæring både på grunnskole- og videregående skolenivå.

Overgangen fra skole til arbeidsliv er en særdeles sårbar fase for unge voksne med utviklingshemming, og mange blir stående utenfor arbeidslivet. Jobbspesialister har en særegen posisjon i denne overgangen.

Er den offentlige skolen som en inkluderende arena i ferd med å forvitre når betingelsene for tilpasset opplæring og spesialundervisning svekkes?

Unges erfaringer med å mestre og fullføre skolegang når de bor i barnevernsinstitusjoner, har i stor grad gått under radaren i forskning om barnevernsbarns skoledeltakelse.

Ungdommers bekymring for egen status blant jevnaldrende er en faktor som kan ha betydning for trygghet i skolemiljøet. Hvordan opplever elever på en videregående skole eventuelle statushierarkier i det sosiale skolemiljøet, og hvordan forholder de seg til disse?

Deltakelse i intervensjoner for å fremme elevers psykiske helse kan ha positiv effekt på læreres opplevde kompetanse innenfor feltet, og bidrar til å samordne og målrette lærernes innsats. Denne studien utforsker læreres erfaringer med tiltaket ROBUST, som har som mål å stimulere elevers sosiale og emosjonelle kompetanser samt styrke læreres kompetanse i å undervise i sosial og emosjonell læring.

Hvor vanlig er ulike digitale seksuelle krenkelser og hvordan henger ulike individuelle kjennetegn sammen med risiko for utsatthet?

Sosiale utfordringer ser ut til å være særlig utbredt og betydningsfullt for jenter, samtidig som jenter mestrer ved nettopp å engasjere seg i relasjoner.

Betydningen av medvirkning i valg av studieretning og for motivasjon til å gjennomføre videregående opplæring

I slutten av juni 2020 hadde norske skoler vært nedstengt i ni uker som følge av covid-19-pandemien. Møtet mellom smittevernloven og opplæringsloven har vært et gjentakende tema under pandemien, og de sårbare elevene har blitt løftet frem i debatten.

Skolestress har vært et gjennomgangstema i Norge i studier av ungdoms trivsel. Jenter rapporterer gjennomgående om langt flere symptomer på skolestress enn gutter. Hva er det med skolen som stresser ungdommene, og hvordan kan dette henge sammen med forhold i og utenfor skolen?

Det har vært en økende innstrømming til uføretrygd blant unge de siste tiårene. Andelen uføretrygdede i aldersgruppen 18–29 har økt fra 0,8 prosent i år 2000 til 2,5 prosent i 2020.