Alle artikler

Noen tidlige studier indikerer at det kan være en forbindelse mellom autismespektertilstander (AST) og krenkende og voldelig atferd. Nyere studier tyder imidlertid på at det ikke foreligger en slik relasjon.

Foreldreveiledning i trygghetssirkelen (på engelsk Circle of Security) er et forenklet, relasjonsbasert program med den hensikt å utvikle foreldrenes observasjon og evne til å foreta slutninger knyttet til det å forstå barnets behov, øke følsomheten overfor eget barn, hjelpe til med følelsesmessig regulering samt å redusere negative egenskaper som man tillegger barnet.

Artikkelen gir innblikk i liva til eit utval unge menneske som, trass vanskar undervegs, alle er i ordinært arbeid. Dei tok til på yrkesfag midt på 1990-talet og er følgde over ein periode på 20 år.

I artikkelen drøftes hvordan styrking av lærerkompetansen i skolen kan bidra til å ivareta og styrke barn og unges psykiske helse. Dette drøftes med bakgrunn i en pågående pilotstudie om psykisk helse som tema i skolen og på Praktisk-pedagogisk utdanning.

Denne artikkelen setter søkelyset på hvordan de foresatte til barn med skolevegring opplever hjelpeapparatet.

Denne artikkelen presenterer noe av den forskningen som er gjort på sosial sjenanse. Hva er sosial sjenanse, hvilke faktorer spiller inn i utviklingen av sosial sjenanse, og hvilke eventuelle følger kan det ha for individet?

Hvilke erfaringer har elever med utviklingshemminger med kroppsøvingsfaget? Denne artikkelen utforsker elevenes erfaringer.

Hva innebærer det å ta psykoanalysens ide om det ubevisste på alvor i tilnærmingen til mobbeproblemet i skolen? Artikkelen undersøker denne problemstillingen. I del 1 undersøkes meningsskapende strukturer og prosesser som er på spill i mobbingen og i kampen mot mobbing. I del 2 undersøker forfatterne muligheten av et slikt fokus-skifte i lys av Derridas begrepspraksis knyttet til rettferdighet og gjestfrihet.

Denne artikkelen viser at det er ungdom med en opphoping av psykososiale problemer som utgjør den viktigste rekrutteringsbasen for bruk av cannabis. Dette gjelder spesielt de yngste cannabisbrukerne. Effektive skolebaserte forebyggende tiltak bør derfor særlig være rettet inn mot slike elevgrupper.

Har rekkefølgen på svaralternativene i spørreskjemaer betydning for omfanget av psykiske helseplager som måle? Varierer eventuelle rekkefølgeeffekter mellom respondenter med ulike kjennetegn, som kjønn, alder, skolekarakterer og hvor lang tid de bruker på undersøkelsen?

Mange unge sliter med psykiske vansker. Omfanget av slike lidelser øker, spesielt blant jenter. Er det mulig å finne noen skolerelaterte faktorer som kan knyttes opp til økende stress og uro blant unge  i skolen?

Hvordan opplever norske ungdommer prestasjonspress? Funnene i denne artikkelen bidrar til å nyansere forestillingen om en ungdomsgenerasjon der flertallet er utsatt for et massivt press og som ikke har den nødvendige kapasiteten til å håndtere presset de er utsatt for.

Denne artikkelen ønsker å identifisere og synliggjøre aktører rundt voldsutsatte lærere og få belyst læreres sårbare stilling i skolen.

Det har vore mykje fokus på å få psykisk helse på timeplanen for elevar i grunnskulen. Kva meinar ungdomar i skulen om slike tiltak?

Gutter og overgrepsproblematikk må inn som tema i skolen på lik linje som jenter og overgrepsproblematikk. Kunnskap er vanligvis det beste middelet mot tabuforestillinger og fordommer, og det er derfor også et stort behov for mer omfattende forskning rettet mot gutter og overgrepsproblematikk.

Kva er viktige kvalitetar og eigenskapar hos hjelparar som skal bistå i inkludering av sårbar ungdom i utdanning og arbeidsliv? Denne artikkelen analyserer og peikar på framgangsmåtar og oppfølgingsformer som kan brukast for å hjelpe ungdommar i overgangen til vaksenlivet.

God helse fremmer læring og utvikling, og utdanning er viktig for fremtidsutsikter, sosial posisjon og helse som voksen. Mobbing er en av de sterkeste indikatorene på manglende inkludering.

I denne artikkelen diskuterer Cecilie Høj Anvik og Ragnhild Holmen Waldahl hvordan offentlige velferdsaktører i tre nordiske land - Norge, Island og Færøyene - kan bli bedre forberedt på å møte og ta vare på unge mennesker med psykiske problemer som hverken er i jobb eller utdanning.

Vil øvelser og intervensjon kunne redusere angst hos barn? Dette pilotprosjektet har vurdert resultatene av et intervensjonsprogram som foregikk over fem uker på barnetrinnet.

I denne artikkelen blir det rettet fokus mot en gruppe utsatte barn; fosterbarn med tilknytningsvansker. Mange fosterbarn har med seg en tung bagasje før de kommer til fosterhjemmet. Det handler ofte om vanskelige oppvekstforhold som har vært preget av ulike former for omsorgssvikt over tid.