Alle artikler

Flere og flere norske barn og unge strever med sosiale og emosjonelle utfordringer. – Implementering av forskningsbaserte tiltak på dette temaet i skolen vil kunne bremse denne uheldige utviklingen, sier stipendiat Jeanette Halvorsen, som har forsket på implementering av ROBUST-intervensjonen i skoler.

I klasserommet er det ingen motsetnad mellom fagleg og sosial læring, syner ny forsking.

Meistringstru er blant nøkkelfaktorane for livskvaliteten til barn og unge, seier UiA-forskar Hilde Timenes Mikkelsen.

Mange unge jenter har dårlig psykisk helse på samme tid, nemlig på ungdomsskolen. Mange fokuserer på å hjelpe hver enkelt, men doktorgradsstipendiat Janne Lund ønsker å heve blikket. For hva er det med tiden på ungdomsskolen som fører til dårlig psykisk helse?

Barnevernet ser på ungdommer som passive mottakere av hjelp. Ungdommene selv mener de tar en aktiv rolle i sitt eget liv. Misforholdet kan skape utfordringer, ifølge ny doktorgrad.

Ung i Oslo 2021: Pandemien har vært mer krevende for unge i Oslo enn for unge i resten av landet. Likevel fortalte det store flertallet at de hadde det bra ett år etter at pandemien kom til Norge.

En ny studie viser sammenheng mellom mangel på fysisk samvær og symptomer på angst og depresjon og ensomhet.

Hvordan gi barn en bedre skolehverdag og generell livsmestring? Det skal blant annet SINTEF forske på i EU-prosjektet Boost.

Å skade kroppen sin kan være en måte å kontrollere negative følelser på. Ny forskning fra UiO viser at unge også bruker selvskading for å kommunisere og dele vanskelige følelser, som de ikke får uttrykt med ord.

Årets Ungdata-tall viser en tydelig økning i andelen jenter og gutter som rapporterer om psykiske helseplager. På videregående har nærmere halvparten av elevene stressymptomer og synes alt er et slit.

Antallet mindreårige asylsøkere har økt betydelig den siste tiden. Da er det viktig å gi en opplæring som tilpasses elevenes behov og som bidrar til å normalisere deres hverdag.