Alle artikler

Hvordan er det mulig å gjennomføre en del av undervisningen i bevegelse, og hvordan opplever studenter undervisningen med innlagte bevegelsessekvenser?

Muliggjør, aktualiserer og fremmer dagens læreplaner godt begrunnet skjønnsutøvelse hos elevene?

Akselerasjon, eller fartsøkning, kan sies å være et kjennetegn ved det moderne samfunnet. Fremfor å reprodusere akselerasjonen bør undervisningen skape rom der elever får erfare at verden kan gi gjenklang. Slik blir det meningsfullt å være i verden og ta aktivt del i den.

Det å reflektere over ulike forståelser av konspirasjonsteorier og hvordan disse former foreslåtte løsninger, er ikke bare fordelaktig, men nødvendig hvis man ønsker å imøtegå konspirasjonsteorier.

Danning skjer ikke nødvendigvis overalt i skolen. Danning skjer først når to bevegelser møtes – når den aktive elev møter verden gjennom de oppgaver og utfordringer læreren legger til rette for.

Læreplanene i religions- og livssynsfagene har først og fremst lagt vekt på etiske og eksistensielle perspektiver når de omtaler arbeidet med bærekraftig utvikling. Religionsdidaktikken bør derfor ha klare oppfatninger om hva disse to perspektivene innebærer.

Med utgangspunkt i barnehagebarns første begrepsdannelse drøfter artikkelen pedagogiske virkemidler som kan stimulere og veilede dens videre utvikling og bidra til begrepsmessig selvstendighet.

Artikkelen drøfter Rudolf Steiners vektlegging av kroppslighetens betydning i skolen. Beskrivelsene av kroppens betydning for barns danningsprosesser i foredragene blir her drøftet i lys av annen samtidig reformpedagogisk tenkning.

Denne artikkelen er et forsøk på å forstå språkets situasjon ut fra et utvalg nyere vitenskapsfilosofiske posisjoner. Gjennom en filosofisk drøftende tilnærming er intensjonen å bidra til å få frem hva som kan stå på spill, hvorfor det står på spill, og hvordan en konstruktiv og minst mulig reduksjonistisk tilnærming til begrepslæring kan spilles inn.

Hva kjennetegner barnehagelæreres oppfatninger av barneoppdragelse til foreldre med muslimsk bakgrunn, og hvordan påvirker dette barnehagelærernes arbeid med å lære barn regler og rutiner? Artikkelen baserer seg på intervjuer med pedagoger i en barnehage.

Økt visuell kompetanse kan bidra til elevers danningsprosess. Bruk av bilder i undervisningen kan skape undring, kritisk tenkning og refleksjon i en tid med falske nyheter og ulovlig deling av private bilder.

Det å bryte opp hemmende strukturer og rutiner er et sentralt anliggende i kritisk pedagogikk. Nytenkning, kreative prosesser og personlig uttrykk står sentralt i kunstfagene. Denne artikkelen undersøker hvordan en kritisk kunstfagpedagogikk kan bidra i arbeidet med dagens politiske og sosiale utfordringer.

Nyere religionsdidaktisk forskning har bidratt mye til å beskrive hvordan religion og livssyn på komplekse måter veves sammen med andre innslag i barn og unges liv og slik utgjør læreforutsetninger som må tas hensyn til. Det er ikke et harmonisk og idylliserende bilde av mangfoldet som tegnes opp, til tross for at forskningen har en gjennomgående solidarisk holdning til elever og lærere.

Artikkelen tar utgangspunkt i hvordan et utvalg barnehager arbeider med prosessmålet om at barn skal utvikle interesse, toleranse og respekt for hverandre i barnehagen, samt bruk av høytidsmarkering og foreldresamarbeid i den forbindelse.