Alle artikler

Et internasjonalt prosjekt med bidrag fra skoler, museer og lærerutdannere har utviklet en verktøykasse for undervisning av nyankomne barneskoleelever. Her introduseres noen eksempler fra innholdet.

Norge mottar i disse dager mange barn som flykter fra krigen i Ukraina. Selv om dette er barn fra et utviklet europeisk land som ikke er så ulikt vårt eget, så vil det være forskjeller i kultur og forventninger som skolen må ta høyde for.

De fleste tiltak mot skolevegring settes i gang først når fraværet er blitt et alvorlig problem. Gjennom å bruke en tredelt modell som tydeliggjør behovet for tidlig intervensjon, vil man kunne hjelpe den unge før problemet har utviklet seg for langt.

En uklar paragraf i opplæringsloven gjør det mulig å frita sårbare elever for opplæringsplikten, uten at det straks blir satt inn alternative tiltak. Rektorer og ansatte i PP-tjenesten er intervjuet om ulike kommuners håndtering av lovverket.

Skoleledere har under koronaepidemien fått erfaring med å lede en skole i en periode med brå og uforutsigbare endringer. Dette kan man trekke veksler på når skolen etter hvert skal tilbake til normal drift.

Det finnes mange grunner til at noen elever velger ikke å møte opp på skolen. Derfor er det også mange ulike tiltak som må vurderes når man skal prøve å få eleven tilbake til skolen og undervisningen.

Mange forskere har forsøkt å få kunnskap om den digitale hjemmeskolen våren 2020. Hva har vi lært, som vi kan ta med oss inn i arbeidet med fagfornyelsen?

Når man setter i gang rehabiliterende tiltak for mobbeutsatte og deres familier, er det viktig å ikke glemme at også andre kan sitte igjen med traumer, for eksempel mobberen og dennes familie. Det er også viktig å se at problemløsning og rehabilitering noen ganger kan bli to sider av samme sak.

Ved Slemmestad ungdomsskole i Buskerud er det gjennomført arbeid med skolebasert kompetanseutvikling som del av Utdanningsdirektoratets satsing på ungdomstrinnet. En viktig erfaring fra arbeidet var at definisjonen av skolebasert kompetanseutvikling bør utvides til også å omfatte elevråd og foreldreutvalg.

Arbeiderklasselever har klart dårligere læringsresultater enn middelklasseelever. Muligheter til sosial mobilitet gjennom dagens skole er tenkt positivt, men kan for flere elever også oppleves negativt, fordi det kan bety nedvurdering av eget oppvekstmiljø. Spesielt arbeiderklasseelever ønsker en mer praktisk opplæring, helst utenfor skolen. Kanskje vi trenger et nytt konsept, en «restart», for ungdomsskoleopplæringen.

Bruk av leselekser og innholdet i dem diskuteres i mange sammenhenger. Det kan for eksempel dreie seg om synspunkter på leksehjelp på skolen, om foreldremedvirkning hjemme, om leksemengde og tidsforbruk og argumenter for eller imot en leksefri skole. Det er på tide å rette søkelyset mot innholdet i leseleksa. Leselekser gis stort sett hver dag til elever i norsk skole. Det viser blant annet leselekseundersøkelser blant lærere.

Skolen har ansvar for at barn med dysleksi får en tilpasset opplæring – i praksis er det ofte mødrene som må føre kampen. Uoversiktlige og foranderlige diagnoser lar eleven stå i en uavklart situasjon, som ofte bare blir mer kompleks ettersom foreldrene med få ressurser prøver å kompensere. En løsning vil være å bedre kommunikasjonen med skolen og lage bedre retningslinjer for rettighetene til foresatte og elever.

Foreldres utdanning spiller en viktig rolle for hvordan elevene presterer på skolen. Samtidig ser man at ulik sosial bakgrunn ser ut til å spille en stadig større rolle utover i ungdomstrinnet. Slik sett kan man stille spørsmål ved den sterke vektleggingen av småbarnsfasen for å redusere sosial ulikhet i skolen.

Arbeidsplaner blir for tiden brukt i mange norske klasserom. I Elevundersøkelsen fra 2009 oppga over 60 prosent av elevene at de brukte slike planer. Man antar at en særlig viktig årsak til arbeidsplaners stigende popularitet er at de anses å være et godt pedagogisk verktøy for å fremme tilpasset opplæring i undervisningen.