Alle artikler

Gjennom utforskende arbeidsmåter får elevene selv en mulighet til å identifisere og utforske relevante problemer og finne gode løsninger. Slik kan skolen bidra til å gi barn og ungdom håp til framtiden og vise at en innsats fra hver enkelt nytter og er nødvendig.

Det er ikke nødvendigvis slik at elever må bombarderes med katastrofetall når man skal undervise dem om bærekraftig utvikling. Fakta som viser at det kan være mulig å få kontroll på utviklingen kan formidles — uten at man bagatellisere problemene vi står oppe i.

Dersom barn og unge får høre at de først og fremst er til skade for naturen, så vil det neppe bidra til aktivt engasjement. Skolehagen er et positivt alternativ der barna kan få erfaringer og utvikle holdninger gjennom å samhandle med naturen.

Bærekraftig utvikling skal bli ett av tre hovedområder i fremtidens skole. Dessverre kan det se ut til at det er en snever forståelse av begrepet som ligger til grunn, med vekt på utvikling av nye teknologier. Dersom vi skal ha en realistisk mulighet til å nå FNs bærekraftsmål, må samfunnsfaget få en viktigere rolle.

I denne artikkelen ser forfatterne på to globale styringsinitiativ og deres effekt for skolens evne til å forberede elever til et liv i en tid med store klimaendringer. Det ene initiativet er FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling, det andre er OECDs PISA-program. Mens forskning viser at PISA-programmet har hatt stor påvirkning på skolen, har FNs tiår for bærekraftig utvikling kun i liten grad påvirket skolen. Forfatterne viser her hvilke konsekvenser det kan få for elevene at OECD har påvirket skolen mer enn FN. Mye tyder på at elevens muligheter til å møte en fremtid med klimaendringer vil bli svekket.