Natur- og klimakrisen: Oslo-elever inn i tretti bedrifter for å studere klimarisiko

– Dette er en veldig uortodoks måte å jobbe på som jeg liker veldig godt. Det er morsomt å kunne gå ut i det virkelige liv og treffe folk som faktisk arbeider med det vi lærer om, og ikke bare høre det fra lærerne. Vi har kjempeflinke lærere, men de vet ikke mer enn direktørene i selskapene, sier Ferdinand Pfanzelter.

I mars tok tre samfunnsøkonomiklasser ved Blindern videregående skole kontakt med tretti nasjonale og internasjonale bedrifter for å sjekke hvordan de forholder seg til det grønne skiftet, klimarisiko og utslippsreduksjoner.

– For å få til et reelt grønt skifte, må vi forstå endringsprosesser.

I april skal resultatene analyseres og i mai blir de presentert for blant andre Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge. Senere får allmennheten innsyn, via Deichman Majorstuen.

– Dette gir elevene en nærhet til arbeidslivet som de ikke får på skolen. Samtidig gjør det klimatrusselen, og mulige løsninger, mer reelle for dem, sier Maren Sandbu, en av lærerne Jornet Gil samarbeider med.

Spørsmålene elevene stiller bedriftene, er utviklet sammen med forskere fra Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), Cicero Senter for klimaforskning og Oslo Science City, og målet er å finne ut hvorfor norske utslippsreduksjoner ikke skjer fortere, på bedriftsnivå. Hva driver omstillingen av næringslivet? Hva gjør bedrifter for å redusere direkte og indirekte klimagassutslipp? Hvorfor gjør de ikke mer?

Må forstå endringsprosesser

Bakgrunnen kjenner vi: Kloden er på full fart inn i en omfattende natur- og klimakrise, og likevel klarer vi ikke å redusere CO2-utslippene fort nok. Den norske regjeringens mål er å kutte 55 prosent av landets klimagassutslipp innen 2030 sammenlignet med 1990. Hittil har vi fått til 4,2 prosent.

Vi skal med andre ord kutte mer hvert år de neste årene enn vi har gjort de foregående 30 årene til sammen.

– For å få til et reelt grønt skifte, må vi forstå endringsprosesser – sosiale og materielle – og hva sammenhengene mellom dem er, sier professor Alfredo Jornet Gil ved ILS og hjernen bak skoleeksperimentet.

Det er gjennom prosjektet Action for Sustainability through Knowledge Co-creation (ASK) at han har initiert dette storstilte samarbeids- og samskapningsarbeidet mellom skole, akademia, lokalsamfunn og næringsliv. Håpet er å vise hvordan skoler kan samarbeide med eksterne aktører for å bidra til omstilling til et mer bærekraftig samfunn.

– Vi tester nå ut nye arbeidsmåter som vi tror kan inspirere andre til å prøve det samme senere, både lokalt og nasjonalt, forteller utdanningsforskeren.

– Personlig, politisk og alt imellom

– Skoleeksperimentet «tvinger» lærerne, elevene og de eksterne partnerne til å løse en oppgave sammen. Slik utfordres de til å tre ut av sine vanlige praksiser og tøye de institusjonelle grensene. Elevene må sette seg inn i driverne av klimakrisen for så å analysere utvalgte bedrifters konkrete arbeid med grønn omstilling, sier Jornet Gil.

Han mener arbeidsmåten vil gi elevene et personlig forhold til oppgaven og dermed en dypere læring om temaet.

– Dyp samfunnsendring er personlig, politisk og alt imellom og koker ned til at vi må alle mestre én ting: samarbeid.

– Samtidig skal de produsere oversikt og kunnskaper om veldig konkrete firmaer som vil være nyttig for andre å lære om, blant andre Finans Norge, sier han.

Prosjektet skaper dermed erfaring med nye praksiser og nye måter å forholde seg til klima- og naturkrisen på.

– Dyptgripende samfunnsendring er personlig, politisk og alt imellom og koker ned til at vi må alle mestre én ting: samarbeid. For å kunne overleve i en verden i så drastisk endring, er vi nødt til å lære oss å samarbeide på tvers av institusjoner og disipliner, sier Jornet Gil.

Fikk tre råd fra klimaøkonom

Seniorforsker ved Cicero, Asbjørn Torvanger, en av forskerne som møtte elevene i forkant av at de kontaktet bedriftene, rådet dem til å spørre om tre ting:

– For det første må dere kartlegge hvordan bedriften ser på klimarisiko, både fysisk risiko og risiko knyttet til en strammere klimapolitikk. Hvilke utfordringer vil dette gi bedriftene framover? sa han.

Videre rådet han elevene til å be bedriftene fortelle hva de så langt har gjort for å håndtere klimarisikoen. Sist anbefalte han dem å be bedriftene si noe om hvilke planer de har for konkrete tiltak som kan ruste bedriften til å håndtere klimarisikoen bedre, så som organisering, kompetansebygging, rekruttering og nye rutiner og prosesser.

– Oppleves som svært relevant

Prosjektleder Alfredo Jornet Gil er på sin side opptatt av at alle deltakerne skal lære; bedriftene, forskerne, lærerne og lokalsamfunnet. Men la oss likevel dvele ved elevene, hvordan lærer de når de blir deltakere i et innovasjonseksperiment?

– Mitt inntrykk er at prosjektet oppleves som svært relevant for dem, forteller Maren Sandbu.

Hun forteller at mange av elevene besøker bedriften fysisk, noen har til og med fått snakket med toppledelsen. Dette mener hun gir en nærhet til arbeidslivet som de ikke får på skolen.

– Hos bedriftene får de se og oppleve at den grønne omstillingen faktisk skjer, at bedrifter gjør en innsats for å redusere klimagassutslippene sine, og at dette er noe de selv kan velge å jobbe med senere om de ønsker, sier Sandbu.

Samskaping er nøkkelen

– Slik samskaping har et kreativt element i seg som er spesielt viktig når vi skal arbeide med et så stort og komplekst samfunnsproblem som klima- og naturkrisen. Arbeidsmåten gir en type læring som får for lite oppmerksomhet, sier Jornet Gil.

Sammen med kollega Erik Knain er han straks ute med en ny artikkel om temaet.

– Forskning på hvordan endring kommer i stand, og hvordan individer, og organisasjoner og demokratiske institusjoner kan bidra til endring, er et svært viktig felt nå, understreker Knain, forskningsdekan ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

I et større, internasjonalt forskningsprosjekt arbeider de to for å gjøre skolelever, lærere og lokalsamfunnet omkring skolen i stand til å samarbeide om å mestre store samfunnsutfordringer knyttet til klima og bærekraft. Dette arbeidet er utgangspunkt for det lokale skoleeksperimentet til Jornet Gil.

– Natur- og klimakrisen krever at vi går på tvers av disipliner for å finne løsninger. I tillegg blir vi mer nyskapende og visjonære når vi må løse oppgaver i fellesskap, sier han.

Les mer

Giulia Tasquier, Erik Knain, Alfredo Jornet. «Scientific Literacies for Change Making: Equipping the young to tackle current societal challenges», Frontiers in Education, 2022.

Skole i verden-nettverket

Science Education for Action and Engagement towards Sustainability (SEAS)

ASK: omstilling via samskaping Testprosjektet Action for Sustainability through Knowledge co-creation (ASK) hører inn under samfunnsinnovasjonsprogrammet SPARK ved Universitetet i Oslo. Med prosjektleder Alfredo Jornet Gil ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning i spissen, prøver ASK å utvikle nye relasjoner mellom vitenskapelig kompetanse og allmennheten for å sette fart på det grønne skiftet. Metoden er å bringe akademikere, skolelærere, næringsliv og andre aktører i lokalsamfunnet sammen for å løse bærekraftutfordringer. Målet er å på sikt skape mer relevante pedagogiske modeller, formelle og uformell, for hvordan akademisk kunnskap bedre kan støtte, og bli støttet av, praksiser i skole, politikk og næringsliv i det grønne skiftet vi står midt i.