Alle artikler

God demokratiundervisning innebærer å jobbe med kontroversielle temaer i klasserommet. Men da er det også viktig å ha klart for seg hva det vil si at noe er kontroversielt, og hvordan man best kan introdusere og behandle slike spørsmål sammen med elevene.

Med innføringen av læreplanen for kunnskapsløftet har utforsking fått en mer markant plass i samfunnsfagene. En masterstudie har undersøkt hvordan lærere i ungdomsskolen og i videregående legger til rette for og støtter læring gjennom utforskende arbeidsmåter.

Med den nye læreplanen skal elevene utvikle historiebevissthet ved å lære hvordan de selv og andre bruker historie. Men hva betyr det å bruke historie? Og hvordan undervise og vurdere slik at elevene lærer det?

I et tverrfaglig prosjekt forsøkte man å gi en gruppe elever i videregående skole en større bevissthet om at måten de oppfatter verden på, er avhengig av kulturen de er en del av. Gjennom å se forskjeller har de også et bedre grunnlag for å samarbeide og delta i samfunnslivet.

Opplæring i demokrati og medborgerskap skal skje gjennom undervisning «om», «for» og «gjennom» demokratiet. Hvordan dette skal skje, sier imidlertid ikke fagfornyelsen så mye om.

FN-dagen markeres på mange skoler i Norge. Måten denne dagen feires på mange steder, er blitt kritisert. Likevel vet vi lite om hvordan elevene faktisk opplever slike markeringer.

Innføringen av kjerneelementer i fagfornyelsen innebærer at lærere nå må planlegge undervisning på en annen måte enn de har gjort tidligere. Muligheten til å se helheten blir bedre, men mange vil kunne oppleve overgangen som krevende.

Det nye samfunnsfaget for videregående mangler en klar kobling mellom teknologi og demokrati. Dette er problematisk i et samfunn der vi i stadig større grad blir påvirket gjennom individuelt tilpasset informasjon og desinformasjon.

Nye læreplaner gir nye muligheter, og stiller samtidig krav om faglig oppdatering hos lærerne. Læreplanen blir her fortolket, og supplert med en rekke gode kilder til bruk i undervisningen om urfolk – innenfor ulike fag.

Supernyttdebatten gjør den politiske debatten tilgjengelig for barn, med mange gode grep for å gi barn muligheten til å forstå hva samfunnsdebatten kan handle om. Programmet gir i mindre grad innsikt i hva som kjennetegner reell politisk argumentasjon, og læreren bør supplere med spørsmål som åpner opp for diskusjoner om debatt som sjanger.

Vurdering for læring er et pedagogisk konsept som griper om seg, og som også gjenspeiles i de nye læreplanene. Selv om mange tar dette i bruk med entusiasme, basert på skoleforskning, er det også enkelte som stiller seg spørrende til nytteverdien.

Historiebevissthet er lansert som ett av kjerneelementene i fornyelsen av historiefaget i videregående skole. Men det fins ulike oppfatninger av hva historiebevissthet er, og hvordan man kan bidra til at elevene utvikler dette.

Ein føresetnad for å kunna undervisa i det tverrfaglege temaet demokrati og medborgarskap er at ein har ei klar oppfatning om kva ein vil leggja i omgrepet demokrati. Den overordna delen av læreplanen er basert på tre ulike idear om kva demokrati som skuletema skal vera.

I forskrift til opplæringsloven står det at standpunktkarakter skal settes på et bredt vurderingsgrunnlag. Spørsmålet blir da hva dette innebærer i praksis og hvordan man kan skape bredde i vurderingsgrunnlaget i historiefaget.

Gjennom utforskende arbeidsmåter får elevene selv en mulighet til å identifisere og utforske relevante problemer og finne gode løsninger. Slik kan skolen bidra til å gi barn og ungdom håp til framtiden og vise at en innsats fra hver enkelt nytter og er nødvendig.

Det er ikke nødvendigvis slik at elever må bombarderes med katastrofetall når man skal undervise dem om bærekraftig utvikling. Fakta som viser at det kan være mulig å få kontroll på utviklingen kan formidles — uten at man bagatellisere problemene vi står oppe i.

Dersom barn og unge får høre at de først og fremst er til skade for naturen, så vil det neppe bidra til aktivt engasjement. Skolehagen er et positivt alternativ der barna kan få erfaringer og utvikle holdninger gjennom å samhandle med naturen.

Bærekraftig utvikling skal bli ett av tre hovedområder i fremtidens skole. Dessverre kan det se ut til at det er en snever forståelse av begrepet som ligger til grunn, med vekt på utvikling av nye teknologier. Dersom vi skal ha en realistisk mulighet til å nå FNs bærekraftsmål, må samfunnsfaget få en viktigere rolle.

Mens elever, lærere og foreldre er begeistret over internasjonale uker, er forskningslitteraturen skeptisk og mener slike tiltak kan forsterke skillelinjer blant elevene.

Lærere og elever er blitt intervjuet og observert med hensyn til hvordan underveisvurdering blir gitt i praksis og hva slags utbytte elevene har av denne vurderingsformen. Resultatet viser en motsetning mellom forskriftens krav til forsvarlig dokumentasjon av underveisvurdering og målet om en vurdering som skal bidra til elevenes læring.