Alle artikler

Språkfiguren bærekraftig utvikling er i dag blant de mest brukte på tvers av kultur, og dukker opp i nær sagt hver eneste diskurs om samfunn og miljø. Hva skal bærekraftig utvikling egentlig bety? Det er viktig å drøfte, all den tid formuleringen er så utbredt og assosieres med så mye håp.

I henhold til samfunnsfagets danningsmandat bør elevene utvikle en forståelse av digitaliseringens innvirkning på samfunnet. Ved å inkludere det digitale medborgerskapet i læreplanen i samfunnsfag burde man forvente at læreplanen legger tydelige føringer for dette.

Å lære av Holocaust er langt mer komplekst enn å bare kjenne til hendelsen og bli utsatt for dens voldsomhet. I stedet må skolen bruke tid på å plassere Holocaust i sin historiske kontekst.

På tvers av de ulike temaene som dekkes av samfunnsvitenskapelige fag på ungdomstrinnet og i videregående skole i nordiske land, er et hovedformål med faget å bidra til elevenes evne og tilbøyelighet til å se samfunnsmessige og politiske spørsmål, konflikter og argumenter fra ulike perspektiver.

Korleis vi kan tilpasse ferdigheitssida i samfunnskunnskap betre til alle elevar, slik at ferdigheitskrava vert forstått og elevane får rettleiing i å finne meiningsfulle deltakingsformer i eigne samfunnsliv?

I denne artikkelen drøftes terroren den 22. juli 2011 fra et danningsperspektiv. Beviser 22. juli viktigheten av å danne individer til kritisk tenkning slik at de kan delta i et deliberativt demokrati?

Et bredt bærekraftbegrep – som inkluderer kultur, verdier og natursyn – er viktig for å forstå hvordan den enkelte forholder seg til endring og kan bidra til endring gjennom demokratisk deltakelse.

Kva betyding har klassebakgrunn for tileigning av ferdigheiter i kritisk tenking i samfunnskunnskapsundervising? Studien søker å gje eit bidrag til norsk forsking som har vist at sosial klasse har betyding for unges utdanning, men som ikkje har gått nærmare inn på skulekonteksten i særskilde fag.

Med den hensikt å konstruere historiske narrativ i et undervisningsinnhold, trenger lærere tilgang til tankebegreper. Denne artikkelen undersøker, i historieundervisning i svensk videregående skole, hvordan ulike kombinasjoner av tid og rom kan utgjøre slike tankebegreper.

Denne artikkelen handler om hvilke betydninger læreplaner, elevsammensetning og organisering av skolehverdagen har for læreres skjønnsvurderinger når de underviser i temaer som kan oppleves som kontroversielle.

Denne artikkelen viser at også små fag  gir viktige bidrag til den helhetlige leseopplæringen.

Minoriteter har til ulike tider blitt utsatt for kontroll, overgrep og eksklusjon av den norske stat. Disse historiene har også vært med å forme dagens samfunn. Dersom slike historier ikke anerkjennes, konstrueres et eksepsjonelt bilde av et vestlig demokrati, hvor moderne rettsstatsprinsipper, inklusjon, likestilling og likeverd vises frem som sentrale verdier, mens eksklusjon og kontroll av minoritetsgrupper ikke har en plass.

Det er tvilsomt om fokusering på «big ideas» og kjerneelementer i fagene vil lede til en tverrfaglig, systemisk forståelse og kompetanse som er nødvendig for å leve bærekraftige liv i framtidens samfunn. Denne artikkelen foreslår at man heller tar utgangspunkt i det vi lurer på i dag.

Nyere religionsdidaktisk forskning har bidratt mye til å beskrive hvordan religion og livssyn på komplekse måter veves sammen med andre innslag i barn og unges liv og slik utgjør læreforutsetninger som må tas hensyn til. Det er ikke et harmonisk og idylliserende bilde av mangfoldet som tegnes opp, til tross for at forskningen har en gjennomgående solidarisk holdning til elever og lærere.

Både Ludvigsenutvalet sin rapport og Melding til Stortinget 28 (Fag - Fordypning - Forståelse) signaliserer at demokrati og medborgarskap skal vera eit prioritert, tverrfagleg område. Desse endringsforslaga reiser spørsmålet om kva for demokratisk oppseding vi i norsk skule er på veg mot.

Kanskje er det nå på tide, for Norge og andre land, å innse at ministerpostene i departementene for klima, miljø, barn og utdanning bør rustes med de sterkeste og mest erfarne ministrene, og at pedagogikken (og skolen) igjen ser til sin politisk-kreative rolle, og ikke bare tilpasning til det som skal komme.

En god kobling mellom faglig kunnskap og rollespill som metode vil kunne gi studentene optimale betingelser for læring.

Resultatene i denne studien viser at alt i alt ser bruk av skriveramme ut til å fungere som et godt verktøy for et flertall av elevene i denne klassen.