Alle artikler

– Men det er ulike praksiser i kommunene og på skolene, og arbeidet er ikke helt i mål, sier forsker Ann Elisabeth Gunnulfsen.

Kunst- og kulturopplevelser i skolen i regi av eksterne er ikke nødvendigvis i tråd med læreplanen. Et eget forskningsprosjekt har sett på hvordan læreren kan bli en brobygger mellom kunsten og elevene, så opplevelsene kan brukes som verktøy for å lære.

Læreplanen i norsk sier lite om hvilke kunnskaper elevene skal få. På sitt beste gir det stort pedagogisk handlingsrom for lærerne, på sitt verste kan det gi mange ulike norskfag, ifølge forsker.

Norske skoleledere må håndtere både uklare og sprikende forventninger knyttet til innføringen av nytt læreplanverk, og er kreative i rollen. Men forskere er usikre på konsekvensene.

Eksterne kompetansemiljøer fungerer som en «trygghetsgaranti» for realiseringen av LK20. – Skoleeiere må være oppmerksomme på at aktørene de inviterer inn har kjennskap til skolenes historie og kontekst og inngår i likeverdige partnerskap med dem, sier forsker.

Lærerne har mer støtte enn på lenge for at de skal være med å prege den faglige og pedagogiske utviklingen i skolen. Dette er en sjanse vi må gripe, sier leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.

Prisvinnende forskning viser at gode profesjonelle fellesskap er viktig i en tid hvor lærere stadig må forholde seg til kunnskap og et mangfold av aktører utenfor skolen.

– Læreplaner er blant de mest innflytelsesrike tekstene vi har, og vil sette sitt preg på framtidens samfunn og arbeidsliv, forteller forsker.

Skoleforskere ved OsloMet om hva som må til for å skape den beste skolen for fremtiden.