Alle artikler

I denne artikkelen drøfter forfatteren hvordan en lærer kan planlegge og tilpasse undervisningen på en måte som ivaretar både et individuelt, et relasjonelt og et kulturelt aspekt for elever med særskilte behov.

Den tenkningen og forståelsen vi har når det gjelder barn og unge som strever i barnehage og skole, vil legge føringer for hvordan vi velger å arbeide med en inkluderende praksis. Forfatteren av denne artikkelen argumenterer for at det å streve med utvikling av en inkluderende praksis bør forstås i lys av grunnlagsproblemer heller enn holdningsproblemer.

Barn med døvblindhet eller nedsatt hørsel i kombinasjon med ulike funksjonsnedsettelser har varige behov for tilrettelagt opplæring for å oppnå best mulig læringsutbytte. Artikkelen viser til dilemmaet mellom barns behov for små grupper og skjermede omgivelser og barns rett til et lærende, mangfoldig og inkluderende opplæringstilbud. Budskapet til forfatterne er at deltagelse i barnefellesskapet ikke trenger å gå på bekostning av læring.

Det spesialpedagogiske fagmiljøet i Norge er utfordret! Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging avga 4. mars 2018 en rapport, den såkalte Nordahl-rapporten. I denne artikkelen reflekteres det rundt noen momenter i rapporten og hvordan fremtidens spesialpedagogiske praksis kan bli til mer nytte.

En funksjonell leseferdighet er viktig for å klare seg i skolen, på studier, i arbeid og for å kunne delta i samfunnet. Denne artikkelen tar for seg teori og forskning om dysleksi og redegjør så for hvordan man kan utrede og sette i verk tiltak overfor en elev med dysleksi.

Forslaget til ny opplæringslov foreslår å ta ut viktige og innarbeidde omgrep i skulen og innføre nye, til dømes «universell opplæring». I beste fall vil endringane skape forvirring, i verste fall truar dei læraren sin autonomi og gjev elevar eit dårlegare tilbod.

Den første av to artikler om en sterkt grensebrytende og marginalisert gutt ble presentert i Spesialpedagogikk nr. 5 i 2014. Den omhandlet et FOU-prosjekt, en casestudie og problematiserte skolen og hjelpesystemenes praksis overfor denne gutten i perioden fra første til medio åttende klasse. I denne artikkelen drøfter og belyser artikkelforfatteren prosessen og arbeidet med å bringe eleven i læringsposisjon. Tidsspennet er fra åttende klasse og ut andre året i videregående skole.

Forfatteren av denne artikkelen drøfter om tidlig oppdagelse av svakheter i de kognitive funksjonene som lesing og skriving bygger på, kan identifisere barn i risiko for dysleksi. Spørsmålet er så om tidlig intervensjon kan forhindre at disse barna faktisk utvikler dysleksi med de psykiske tilleggsvanskene som ofte følger med. Denne artikkelen tar for seg nyere forskning for å besvare disse spørsmålene.

Tiltakene som skal til for å gjøre skolegangen god og meningsfull for elever med dysleksi, er ikke mer omfattende enn at alle skoler kan klare det. Det dreier seg om en helhetlig tenkning rundt lese- og skriveopplæringen. Når dette er på plass, vil det sjelden være behov for spesialundervisningsvedtak.

Denne artikkelen fokuserer på utfordringer og muligheter i planlegging og samarbeid om overgang for barn med spesialpedagogiske behov. Samarbeid og kunnskapsoverføring mellom barnehage og skole er nødvendig for et godt læringsutbytte og en trygg hverdag både for barn og foreldre. Ofte er det også behov for omfattende fysisk tilrettelegging, noe som må planlegges i god tid før skolestart.

En inkluderende skole er mer enn fysisk plassering. Samspillet mellom den faglige, den sosiale og den kulturelle sfære må belyses og håndteres i skoler som ønsker å fremme en inkluderende praksis og et inkluderende læringsmiljø.

I denne artikkelen blir det satt søkelys på to grupper som befinner seg i det artikkelforfatterne kaller «spesialpedagogikkens grenseland»: Utenlandsadopterte barn og unge og innvandrere. Begge gruppene kan betraktes som minoritetsgrupper, noe som innebærer en risiko for marginalisering i majoritetssamfunnet. I denne artikkelen vil vi prøve å belyse noen spesialpedagogiske dilemmaer knyttet til disse to gruppene.

Denne artikkelen belyser og drøfter den konfliktfylte skolehistorien til en elev med sterkt grensebrytende og marginaliserende atferd. Moren til gutten det her handler om, er fortvilet over at hennes sønn gjennom hele skoleløpet kun blir tilbudt «mer av det samme», istedenfor et mer tilpasset metodisk opplegg. Artikkelen tar for seg tidsspennet fra første til medio åttende klasse.

Er spesialundervisning løsningen for alle elever med lavt læringsutbytte, eller er det mulig å etablere målrettede opplæringstiltak som støtter opp om den ordinære opplæringen? Spørsmålet artikkelen retter oppmerksomheten mot, er om en kommer «tettere på» arbeidet rundt elever med lavt læringsutbytte gjennom fleksible prosedyrer og målrettede tiltak med henblikk på å øke elevers læring, motivasjon og trivsel.

Det foreligger mye forskning om evnerike barn internasjonalt. Flere land har utviklet egne opplæringsmodeller og lærerplaner for evnerike barn. I Norge foreligger det lite forskning på gruppen. Forfatteren av denne artikkelen mener det er helt nødvendig at man også i Norge gir evnerike barn mer oppmerksomhet både i læreplaner og i pedagogiske og spesialpedagogiske utdanningsløp.

Denne artikkelen omhandler en studie basert på intervju med 20 ungdommer som har fullført 10. klasse i spesialskole. Hensikten med studien var å se nærmere på hvordan ungdommene trivdes faglig og sosialt på spesialskolen, og hvorvidt de opplever undervisningstilbudet som relevant for de krav og forventninger de har møtt i videregående skole. En av konklusjonene i studien er at ungdommene etterlyser tettere oppfølging også i videregående skole tilsvarende det de fikk på ungdomstrinnet.

Tilpasset opplæring er på agendaen i enhver konferanse om skole. Alle snakker om det – spesielt politikere. Spørsmålet nå er om begrepet tilpasset opplæring mest er et begrep for festtaler og visjoner – og i langt mindre grad en realitet for elever med betydelige lærevansker og hjelpebehov?

Forfatteren av denne artikkelen har selv vokst opp med hørselshemming og deler her noen av de erfaringene hun har gjort. Hovedfokuset for artikkelen er hvordan fagpersoner kan hjelpe foreldre å gjøre gode informerte valg for sine hørselshemmede barn med hensyn til deres språkutvikling.

Skolen har ansvar for at barn med dysleksi får en tilpasset opplæring – i praksis er det ofte mødrene som må føre kampen. Uoversiktlige og foranderlige diagnoser lar eleven stå i en uavklart situasjon, som ofte bare blir mer kompleks ettersom foreldrene med få ressurser prøver å kompensere. En løsning vil være å bedre kommunikasjonen med skolen og lage bedre retningslinjer for rettighetene til foresatte og elever.

Denne artikkelen baserer seg på et doktorgradsprosjekt initiert av Høgskolen i Finnmark, hvor oppdraget er å se på relasjonen mellom spesialundervisning og tilpasset opplæring. Prosjektet inngår som et delprosjekt i høgskolens «Tilpasset opplæring, spesialundervisning og grunnleggende ferdigheter knyttet til innføring av Kunnskapsløftet».