Alle artikler

Det å tenke nytt om inkludering må først og fremst innebære en forståelse av mangfoldige måter å være i verden på, og ta inn at det ikke finnes en standard måte man kan være i, gjøre i eller føle fellesskap og tilhørighet.

En kvalitativ studie om barn og ansattes perspektiver på å fremme inkludering av alle barn i barnehagen.

Å sette mål for opplæring dreier seg om å ta valg på elevens vegne. Hva hviler dette valget på? Artikkelen undersøker individuelle opplæringsplaner og læreres valg av mål for elever på arbeidslivstrening og hverdagslivstrening.

I kva grad og på kva måte får barn delta i forsking som omhandlar dei sjølve og deira kvardag?

Hver dag starter et titalls mennesker et soningsforløp i et av Norges fengsel. Tap av frihet betyr imidlertid ikke tap av rettigheter. Dette gjelder også i skolesammenheng, og derfor tilbys innsatte i norske fengsel opplæring både på grunnskole- og videregående skolenivå.

Atypisk og supplerende kommunikasjon støtter utviklingen av språk, kommunikasjon og kognisjon hos personer med atypisk eller avvikende språkutvikling. I slik kommunikasjon må man ta i bruk et bredt utvalg av funksjonelle modaliteter for kommunikativ støtte.

De fleste barn opplever sannsynligvis overgangen barnehage–skole som spennende og er fylt av forventninger. For andre kan den også representere et kritisk punkt i deres liv. Ikke minst kan dette gjelde for barn med særskilte behov.

Hvordan forstår mødre til barn med vedtak om spesialundervisning seg selv i overgangene fra barnehage til videregående skole?

Forskning på PP-tjenestens sakkyndige vurderinger tyder på en individrettet sakkyndighetspraksis. Her legges vekten på å kategorisere elevens vansker i diagnoser, som igjen legges til grunn for en forståelse og vurdering av elevens behov.

Skolen som organisasjon er en svært sammensatt kontekst som er regulert av et omfattende regelverk. Tilsyn og forskning har vist at det er manglende samsvar mellom regelverk og praksis, blant annet på spesialundervisningens område.

Informantene i denne studien relaterer en god sakkyndig vurdering til god dialog med og tett oppfølging fra PP-rådgiverne.

Problemstillinga i denne artikkelen er korleis hjelpetiltaka lærarassistent og spesialklasse fungerer når det gjeld å oppnå utdanningskompetanse – både frå vidaregåande og høgre utdanning.

Temaet for artikkelen er fleirspråklege elevar som får spesialundervisning. Gjennom analysar av individuelle opplæringsplanar og intervju undersøkjer artikkelen om og korleis elevane sin språklege og kulturelle bakgrunn vert teke omsyn til i dei individuelle opplæringsplanane.

Korleis opplever foreldre til elevar med spesialundervisning samarbeidet med skulen, og korleis kan denne opplevinga forståast?

Forfatteren av denne artikkelen påpeker at det de siste årene har vært svært lite forskning og utviklingsarbeid når det gjelder elever med utviklingshemming. Her drøftes mulige årsaker til dette og en alternativ måte å forstå og iverksette undervisning på for denne gruppen elever.

Gode relasjonar mellom lærar og elev er viktig for alle elevar. Gjeld dette særleg for elevar med spesialundervisning?

- Opplæringen fremsto som tilfeldig og lite tilpasset de behovene som elevene hadde, vister studie av åtte elevers tilbakeblikk på skolegangen. For noen innebar dette at de ga opp og ble underytere og fikk problemer med å klare seg på skolen.

Hvordan påvirker de nasjonale føringene for tidlig innsats det arbeidet som pedagogene gjør i barnehager og skoler?

Trygderisiko blant menneske som har hatt særskild tilrettelegging i vidaregåande opplæring

Formålet med artikkelen er å gi et bilde av i hvilken utstrekning og hvordan barn har deltatt i spesialpedagogisk doktorgradsforskning. Utvalget består av avhandlinger som er fullført ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo, i perioden 1990–2009.