Alle artikler

Korleis opplever foreldre til elevar med spesialundervisning samarbeidet med skulen, og korleis kan denne opplevinga forståast?

Elevmedvirkning danner et viktig fundament for selvbestemmelse, men både selvbestemmelse og elevmedvirkning er ofte mangelvare for elever med utviklingshemming. I denne artikkelen reflekteres det over hvorfor elevmedvirkning er viktig, og hvordan man ved hjelp av en undervisningsmodell kan fremme medvirkning og selvbestemmelse også for denne elevgruppen.

I europeisk sammenheng oppsto spesialpedagogisk praksis sist på 1700-tallet. Skandinaviske land kom snart etter. Norge var tidlig ute med statlig ansvar for opplæringen fra slutten av 1800-tallet. Fra 1960-årene ble det lagt til rette for en systematisk kompetanseutvikling, og i dag har Norge det desidert sterkeste spesialpedagogiske fagmiljøet i Norden. Denne artikkelen tar for seg sentrale trekk i framveksten av spesialpedagogisk kompetanseutvikling i Norge fram til i dag.

Forfatteren av denne artikkelen påpeker at det de siste årene har vært svært lite forskning og utviklingsarbeid når det gjelder elever med utviklingshemming. Her drøftes mulige årsaker til dette og en alternativ måte å forstå og iverksette undervisning på for denne gruppen elever.

Gode relasjonar mellom lærar og elev er viktig for alle elevar. Gjeld dette særleg for elevar med spesialundervisning?

- Opplæringen fremsto som tilfeldig og lite tilpasset de behovene som elevene hadde, vister studie av åtte elevers tilbakeblikk på skolegangen. For noen innebar dette at de ga opp og ble underytere og fikk problemer med å klare seg på skolen.

Denne artikkelen omhandler et FOU-arbeid som er blitt gjennomført i tidsrommet 2011–2015 i Lillehammer kommune. Vinteren 2011/12 foretok Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark en evaluering av i hvilken grad skolene oppfyller kravet om å drive tilpasset opplæring, ved å undersøke forholdet mellom ordinær opplæring og spesialundervisning i Lillehammerskolene. Resultatene fra dette arbeidet danner grunnlag for et utviklingsarbeid som fortsatt pågår i kommunen.

Hvordan påvirker de nasjonale føringene for tidlig innsats det arbeidet som pedagogene gjør i barnehager og skoler?

En kartlegging av doktoravhandlinger i spesialpedagogikk 1990–2009