Alle artikler

Lærere, elever og forskere har sammen arbeidet med å realisere dans og friluftsliv som en prioritert del av kroppsøvingsfaget i videregående skole.

Når elevenes forskningsprosjekter starter i skolebiblioteket, blir elevene oppmerksomme på bibliotekarens rolle som medspiller i forskningsarbeidet. Ved Elvebakken videregående skole har denne arbeidsmåten gitt klare resultater.

Med innføringen av læreplanen for kunnskapsløftet har utforsking fått en mer markant plass i samfunnsfagene. En masterstudie har undersøkt hvordan lærere i ungdomsskolen og i videregående legger til rette for og støtter læring gjennom utforskende arbeidsmåter.

Barn i skolen trenger rom og muligheter for å fremme sine synspunkter. Det innebærer at de trenger et relevant publikum som tar synspunktene deres på alvor og oversetter dem til passende handlinger.

Engelsk er et kjernefag i norsk skole. Så hva skjer når ungdommer kommer til Norge med lite tidligere engelskopplæring, men likevel vurderes i engelsk etter samme kriterier som medelevene? En ny studie belyser en videregående skoles møte med et språkpolitisk hull.

Oppgavene i nye lærebøker har i liten grad endret seg etter fagfornyelsen. Sjangernormer og fagenes tause kunnskap kan være årsaken til den stadig større avstanden mellom fagsynet i læreplanene og de oppgavene elevene møter i bøkene.

Mange unge med nedsatt funksjonsevne står i dag uten arbeid etter endt videregående utdanning. Denne artikkelen beskriver hvordan man i Vest-Agder fylkeskommune har implementert en opplæringsmodell der man allerede i starten av opplæringen lager en plan for hvor ungdommen skal arbeide etter fullført skoleløp.

Elever i medie- og informasjonskunnskap ble utfordret til å lage nyhetsjournalistikk for Instagram. Innovasjonspedagogiske metoder bidro til å øke elevenes utforskertrang og faglige selvstendighet.

Denne artikkelen tar for seg erfaringer fra etablering og gjennomføring av gruppebaserte mestringskurs for videregåendeelever med autismespekterforstyrrelser. Kursene har blant annet hatt som mål å gi ungdommene gode sosiale erfaringer, gi dem innsikt i egne styrker og begrensninger, og gi dem støtte til å mestre utfordrende situasjoner, slik at muligheten for å fullføre videregående opplæring er større.

Det lønner seg å fullføre videregående, både for å få jobb og for hvor mye man tjener. Dette viser en NIFU-studie som har fulgt nesten 10 000 ungdommer fra de gikk ut av ungdomsskolen og til de var 30 år gamle.

Fire av ti bergensungdommer som begynte på yrkesfag i 2014, hadde ikke fullført videregående etter fire skoleår. Den viktigste forklaringen på manglende fullføring er for dårlig kunnskapsgrunnlag fra grunnskolen. Hva kan skolene gjøre?

I Oslo og flere andre fylker er det debatt om inntakssystemet til videregående skole. Et inntakssystem som baserer seg på karakterprogresjon i stedet for karakterer, vil kunne redusere sosiale forskjeller og gi økt valgfrihet til elever som i dag faller ut av videregående opplæring.

Vurdering for læring er et pedagogisk konsept som griper om seg, og som også gjenspeiles i de nye læreplanene. Selv om mange tar dette i bruk med entusiasme, basert på skoleforskning, er det også enkelte som stiller seg spørrende til nytteverdien.

Engelsk programfag har vært for opptatt av innhold. Ved å legge større vekt på tekstproduksjon og ved å utnytte fagets muligheter til fordypning, vil faget i større grad kunne forberede elevene til arbeid og studier.

Elevar kommuniserer digitalt med kvarandre og bruker digitale plattformer til det meste av kommunikasjon med skulen. Det betyr ikkje nødvendigvis at dei føretrekker digitale lærebøker framfor dei tradisjonelle papirbøkene.

Undervisning og læring bør spille en viktigere rolle innenfor klasseledelse. Nye perspektiver på kasseledelse blir presentert, med eksempler fra videregående skole.

Når sensorer vurderer eksamensbesvarelser ulikt, så er den beste løsningen neppe å fjerne eksamen. Man kan heller se spriket i vurderingene som et symptom på dårlig samsvar i skolens vurderingspraksis generelt.

I forskrift til opplæringsloven står det at standpunktkarakter skal settes på et bredt vurderingsgrunnlag. Spørsmålet blir da hva dette innebærer i praksis og hvordan man kan skape bredde i vurderingsgrunnlaget i historiefaget.

Et skoleutviklingsprosjekt blir vurdert i lys av yrkesfaglærerens kompetansebehov. Et viktig spørsmål er i hvilken grad fylke og forskningsmiljø skal tilpasse slike utviklingsprosjekter til den enkelte skole og lærers utviklingsbehov.

Mange elever har lite nytte eller utbytte av matematikkundervisningen i videregående skole, blant annet fordi de har utviklet matematikkangst. Derfor bør man både utrede hvordan matematikk kan gjøres valgfritt for en del av elevene, og vurdere om krav til matematikk for opptak til studier er relevante.