Alle artikler

Seksuelle overgrep er et folkehelseproblem med enorme konsekvenser for barns liv og læring. Denne artikkelen viser hvordan barn kan få en bedre beskyttelse gjennom å kombinere menneskerettighetsopplæring med omsorgsetikk.

Den enkelte elev har en rekke særegne egenskaper og kompetanser. Det samme kan man si om en klasse. Ved å lære seg å iaktta hva klassen som helhet kan sammen, og hvilke egenskaper den trenger å utvikle, vil det å drive tilpasset opplæring kunne få et nytt innhold.

Et svar på en overdreven og innsnevrende målstyring i skolen, kan være at lærere selv formulerer sine mål og drøfter hvordan de underveis kan iaktta tegn på at mål nærmer seg. Pedagogisk bruk av tegn gjør det dessuten mulig å finne ut hvordan verdier som inkludering, demokratisk samhandling og det å ta vare på miljøet, kan komme til uttrykk i undervisningen.

En sterkere målretting må til for å inkludere de elevgruppene som er i en svært sårbar posisjon.

Forskningen rundt følelser og læringsprestasjoner har vært sparsom, men bekrefter at positive følelser gjør læringsarbeidet lettere. Samtidig ser man at kjedsomhet ikke bare er et resultat av for få og lave læringsutfordringer, slik flytforskningen har hevdet, men like gjerne kan komme som et resultat av for store utfordringer som eleven ikke har forutsetninger og muligheter til å mestre.

I denne artikkelen beskrives en ny arbeidsmodell for grunnskolen utviklet gjennom en aksjonsforskningsstudie i et samarbeid mellom Egge barneskole i Steinkjer kommune og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Gjennom sosial interaksjonisme med felles dialog uten bruk av lekser eller lærebøker i tradisjonell forstand, har prosjektet klart å heve motivasjon, lærelyst og resultater blant elevene.

Kva vi blir til som menneske er i stor grad avhengig av kva arenaer vi har tilgang til og kva samhandling vi får høve til å gjere. Ein tradisjonstung tanke er at dette på avgjerande vis er avhengig av kva føresetnader den enkelte unge har. I våre forskingsprosjekt om særvilkårselevar og sårbare unge i vidaregåande skule har vi erfart at dette spørsmålet har eit samansett svar med viktige forklaringsfaktorar også frå skulen som organisasjon.*

Arbeidsplaner blir for tiden brukt i mange norske klasserom. I Elevundersøkelsen fra 2009 oppga over 60 prosent av elevene at de brukte slike planer. Man antar at en særlig viktig årsak til arbeidsplaners stigende popularitet er at de anses å være et godt pedagogisk verktøy for å fremme tilpasset opplæring i undervisningen.