Ny forskning stiller spørsmål om skolen ser på utfordrende elever som skolens avfall, som noe de helst ville vært foruten.

– Hvor mye betyr mellommenneskelige relasjoner for god klasseledelse og hvilken innvirkning har de på samarbeidet mellom skolen og hjemmet?  Spørsmålene stilles i boken Relasjoner i pedagogikken, som ble lansert ved UiT Norges arktiske universitet i Alta 22. september.

Gjennom ti artikler har (f.v) Jorun Buli-Holmberg, Ann Elise Rønbeck, Mona Rist, Anne-Mette Bjøru og Mirjam H. Olsen skrevet om relasjoner i skolen. Foto: Stig Brøndbo

 – Svarene vi bidrar med har en alternativ innfallsvinkel til kjente, pedagogiske spørsmål om relasjoner, sier redaktør av boken Relasjoner i pedagogikken, Mirjam Harkestad Olsen, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, UiT Norges arktiske universitet.

Rød tråd

Da boken Relasjoner i pedagogikken ble lansert, sa redaktør Mirjam H. Olsen fra UiT at boken ser på vanlige utfordringer i skolen på en ny måte. Foto: Stig Brøndbo

Boken har sitt utspring i forskningsgruppen ”Inkludering og tilpasset opplæring” ved UiT, og en rød tråd i boka er at relasjoner knyttet til skolen har stor innvirkning på elevenes læring. I ti forskjellige artikler har skoleforskerne laget koblinger mellom sosiologisk og filosofisk teori, pedagogisk empiri og erfaringer fra skolehverdagen. Temaene de skriver om er blant annet frafall i den videregående skolen, erfaringer fra foreldre når barn trenger ekstra støtte i skolehverdagen og elevers opplevelse av tilhørighet i skolen.

– Vi har tatt i bruk nye teoretiske briller og et helt annerledes begrepsapparat enn det som har vært vanlig når det er snakk om relasjoner i skolen, og vi håper at vårt bidrag er med på å skape en større forståelse for hva som skjer i skolen, sier Olsen.

Menneskelig avfall

Redaktøren har selv skrevet en artikkel som omhandler relasjoner mellom foreldre, skolen og elever med den medisinske diagnosen ADHD.

Stipendiat ved UiT, Anne-Mette Bjøru, har skrevet om fellesskapet og relasjonenes betydning for frafall i den videregående skolen. Foto: Stig Brøndbo

– Foreldrene vi snakket med forteller om en skole som ikke er for alle, sier Olsen. Som de andre forfatterne har hun brukt teoriene til sosiologen Zygmunt Bauman for å forstå hvorfor det har blitt sånn, og i sosiologens begrepsverden blir personer som av ulike grunner ikke passer inn i eksisterende mentale skjema, klassifisert som fremmede og som menneskelig avfall.

Utfordrer skolen

– Jeg tenker at begrepet skolens avfall er beskrivende for måten noen av de utfordrende elever blir sett på i skolen. Foreldre fortalte om en hverdag hvor skolen var mer opptatt av diagnosen enn av de faktiske behovene til barna. Foreldrene snakket også om konflikter på skolen og i skole-hjem-samarbeidet, og om behov som ikke ble sett eller håndtert av skolen, sier Olsen. I boken skriver hun at økt kunnskap om denne elevgruppens læringsbetingelser vil gjøre at både relasjoner og læringsutbytte blir mye bedre.

– Flere foreldre snakket om hva som skjedde når den ene læreren, den som faktisk så behovet barna hadde, kom inn i klasserommet. Da ble det bedre for alle, sa Mirjam Harkestad Olsen på boklanseringen.

Forskningsbasert

Kapittelet om læreres refleksjoner over relasjonskompetanse, er skrevet av professor emerita ved UiT, Ann Elise Rønbeck. Foto: Stig Brøndbo

Relasjoner i pedagogikken er forskningsbasert og retter seg mot lærere og lærerstudenter.

– Men vi tror at også foreldre og andre som er opptatt av hva som skjer i skolen kan ha nytte av å lese boken, sier Mirjam Harkestad Olsen.