Atferd

Læreren er den viktigste enkeltpersonen i å utvikle klassen som kontekst. Derfor bør lærere forstå prinsipper i interaksjon mellom aggressivitet hos elever og dem selv som ledere i klassen.

Ny forskning stiller spørsmål om skolen ser på utfordrende elever som skolens avfall, som noe de helst ville vært foruten.

Overgangen til skolebenken er stor. Særlig de yngste guttene kan bli sittende igjen med en feilaktig ADHD-diagnose.

Den første av to artikler om en sterkt grensebrytende og marginalisert gutt ble presentert i Spesialpedagogikk nr. 5 i 2014. Den omhandlet et FOUprosjekt, en casestudie og problematiserte skolen og hjelpesystemenes praksis overfor denne gutten i perioden fra første til medio åttende klasse. I denne artikkelen drøfter og belyser artikkelforfatteren prosessen og arbeidet med å bringe eleven i læringsposisjon. Tidsspennet er fra åttende klasse og ut andre året i videregående skole.

Nå er det forbudt å straffe barn med fysisk vold. Men vi lever i et samfunn der vi har stor tro på straff. Har den verbale straffen derfor tatt over for den fysiske straffen i noen familier? spør Anne Birgitta Nilsen i denne kronikken.

Denne artikkelen beskriver en 10-trinns prosess for problemløsning av atferdsproblemer. Modellen som artikkelforfatteren har utviklet og kalt Kontekstmodellen, bygger på den analytiske prosessen i Multisystemisk terapi (MST). Den er imidlertid innholdsmessig og språklig forenklet for å tilpasses en bredere brukergruppe.

Jenter med voldelig atferd trives dårligere, føler seg mer isolert og opplever sitt klassemiljø og relasjoner til medelever dårligere enn det gutter med voldelig atferd gjør.

Denne artikkelen omhandler hvordan vi bør bli oss mer bevisst vår retorikk og ordbruk når vi kommuniserer med barn og unge som har en vanskelig hverdag. Artikkelforfatterne påpeker at hvis kommunikasjonen blir for uvanlig kan det bidra til avstand, mistenksomhet, frykt og innelukking. Er retorikken derimot avpasset det passe uvanlige – slik at barn og unge kan forstå hva det dreier seg om, vil dialogen være mer likeverdig, åpen og fryktløs.

Alle lærere har opplevd å ha én eller flere elever som er stillere og mindre sosialt deltakende enn de andre. Disse elevene trenger ulik tilpasning av læringsmiljøet.

Barn med dysleksi sliter ofte med angst og depresjon i tillegg, men lærerne legger ikke merke til det.

Samtalegrupper basert på Løftmetoden kan hjelpe stille skolebarn

I en undersøkelse har man sett på hvilke ord lærere og studenter i pedagogikk bruker for å beskrive bekymringsatferd. Studenter ser ut til å mangle faguttrykk for å snakke om problemfeltet og mangler dermed også det som skal til for å oppdage disse barna. Disse forholdene kan være med på å forklare underrapportering av barn som har behov for tiltak.