Alle artikler

Seksuelle overgrep er et folkehelseproblem med enorme konsekvenser for barns liv og læring. Denne artikkelen viser hvordan barn kan få en bedre beskyttelse gjennom å kombinere menneskerettighetsopplæring med omsorgsetikk.

Hvordan bør lærere møte elever som har opplevd traumer, og hvordan kan vi best tilrettelegge skolehverdagen for disse elevene? I denne artikkelen refereres det også fra en intervjustudie der fem lærere forteller om sine erfaringer med denne elevgruppen.

Det er krevende å balansere mellom hensynet til helsen, det sosiale livet og opplæringen når det gjelder elever som har diagnosen myalgisk encefalopati (ME). I denne artikkelen deler en PP-rådgiver sine erfaringer om ungdom som har denne diagnosen, og de valg man er nødt til å ta når det gjelder opplæring for denne gruppen elever.

I denne artikkelen blir det drøftet hva som kan være grunnen til at det virker som om vold i skolen er et økende problem, og hva vi kan gjøre for å forebygge at elever utagerer.

Den tenkningen og forståelsen vi har når det gjelder barn og unge som strever i barnehage og skole, vil legge føringer for hvordan vi velger å arbeide med en inkluderende praksis. Forfatteren av denne artikkelen argumenterer for at det å streve med utvikling av en inkluderende praksis bør forstås i lys av grunnlagsproblemer heller enn holdningsproblemer.

Artikkelen tar utgangspunkt i de elevene som er mer sårbare enn andre. Med relevant empiri og teori som bakgrunn belyses ulike perspektiver på sårbarhet og betydningsfulle sider ved læringsmiljøet. Artikkelen avsluttes med en rekke konkrete forslag.

Arbeiderklasselever har klart dårligere læringsresultater enn middelklasseelever. Muligheter til sosial mobilitet gjennom dagens skole er tenkt positivt, men kan for flere elever også oppleves negativt, fordi det kan bety nedvurdering av eget oppvekstmiljø. Spesielt arbeiderklasseelever ønsker en mer praktisk opplæring, helst utenfor skolen. Kanskje vi trenger et nytt konsept, en «restart», for ungdomsskoleopplæringen.