Alle artikler

Inkluderende opplæring har fått en form for begrepsmessig fotfeste i norsk skole, men inkludering som gjennomført praksis er et langt stykke borte.

Siden begynnelsen av 2000-tallet har norske myndigheter iverksatt områdesatsinger i utsatte byområder som et ledd i å utjevne sosiale ulikheter i samfunnet. Hvordan relaterer områdesatsinger til læreres praksis i skolen?

Ifølge offisiell statistikk, var norske elevers gjennomsnittlige ferdigheter tilnærmet uendret i årene 2014–2021, basert på årlige nasjonale prøver. Omfattende analyser av simulerte data der sannheten er kjent, viser utvetydig at de offisielle tallene er misvisende.

I henhold til samfunnsfagets danningsmandat bør elevene utvikle en forståelse av digitaliseringens innvirkning på samfunnet. Ved å inkludere det digitale medborgerskapet i læreplanen i samfunnsfag burde man forvente at læreplanen legger tydelige føringer for dette.

Hvordan opplever lærere at skolen møter elever som strever med skolevegring? Artikkelen er basert på intervjuer med lærere i barne- og ungdomstrinnet fra seks fylker i Norge høsten 2019. Funnene viser at det ofte ikke skilles mellom skulk og skolevegring, noe som får konsekvenser for hvordan lærerne møter elever som engster seg for å gå på skolen.

Bevis inngår som en del av et kjerneelement i faget i den nye læreplanen i matematikk for grunnskolen. Denne studien ser nærmere på hvordan kompetanser knyttet til arbeid med bevis fremkommer på trinn 1–10.

Det har vore mykje fokus på å få psykisk helse på timeplanen for elevar i grunnskulen. Kva meinar ungdomar i skulen om slike tiltak?

Er det grunnlag for å spørre om vi ser økende ekskluderingstendenser i den norske skolen, spesielt når det gjelder læringsutbytte og deltakelse i grunnskolens læringsfellesskap?