Alle artikler

Denne studien undersøker hva lærere forstår som god muntlighet (tale- og lyttekompetanse samt kroppsspråk) i og på tvers av fag, samt lærernes oppfatninger om egne forutsetninger for å undervise og vurdere muntlighet.

Det nåværende vurderingssystemet i Norge består av deler som representerer lange tradisjoner kombinert med nye komponenter. I denne artikkelen presenteres noen av disse instrumentene og  muligheter og utfordringer ved dem diskuteres.

Hvilken funksjon har eksamenskarakterer og standpunktkarakterer for læreres vurderingspraksis? I denne artikkelen undersøkes dette spørsmålet med utgangspunkt i læreres karaktersetting i norsk og matematikk ved elevenes avslutning av studieforberedende utdanningsprogram i åtte videregående skoler.

Denne studien viser at det er vanskelig å finne pålitelige vurderingsformer for elevtekster. Det er et stort behov for forskning som ser på   hvordan pålitelighet for tekstvurdering kan økes og hvilke didaktiske tilnærminger som forbedrer vurderingsevnene blant studenter innen pedagogiske studier.

De siste tiårene har naturfagsdidaktikken utviklet seg i retning av et fokus på kompetanser, definert som "uttrykk for evne til å handle vitenbasert i bestemte, autentiske situasjoner". Essensen i faglige kompetanser er, som forfatterne skriver, at de forsøker å fange opp det allmenne i faget, det som er hevet over det konkrete innholdet.

I hvilken grad gir lærerne skriftlige tilbakemeldinger som retter seg mot målet med opplæringen og i hvilken grad inneholder de konkrete råd og instrukser som kan hjelpe elevene til å komme nærmere målet?

Etter innføringen av Kunnskapsløftet har eksamensskrivingen gått fra å bli forstått som et individuelt prosjekt i L97 til å bli definert som et kollektivt prosjekt.

Hvordan forstår og bruker elevene lærers tilbakemelding på heldagsprøver i norsk? Denne studien viser at det trengs et styrket systematisk arbeid med oppfølging av tilbakemeldingene, slik at de i sterkere grad får en formativ funksjon.