Alle artikler

Mangel på fullført utdanning er en av flere faktorer som bidrar til at unge havner utenfor arbeidslivet. Hva opplever ungdom i risiko for utenforskap har bidratt til økt deltakelse i videregående opplæring?

Et viktig spørsmål i forbindelse med alternative opplæringstilbud er deres forankring i arbeidslivet. Forskning fra andre land viser at alternative opplæringstilbud står i et spenningsfelt mellom økonomiske og sosiale hensyn.

Betydningen av medvirkning i valg av studieretning og for motivasjon til å gjennomføre videregående opplæring

Både i arbeids- og samfunnslivet har det i flere år vært uttrykt stor bekymring over at mange ungdommer ikke greier å gjennomføre det videregående utdanningsløpet, og da særlig innen yrkesfaglig utdanningsretning.

Forsøksordningen med NAV-veiledere i videregående skole er en nyere ordning hvor det ble etablert et formelt samarbeid mellom videregående skoler og NAV for å hjelpe utsatte elever. Vi undersøker om ordningen har bidratt til å holde flere elever lengre i videregående skole og redusert andelen som er inaktive.

Aldri før har så stor andel av hvert ungdomskull gjennomført videregående på så kort tid som i dag. Likevel er det økende bekymring over stabile frafallstall. Er det på tide å utvide normalitetsbegrepet med hensyn til når i livet vidergående skal foregå?

Hvordan blir motivasjonen hos elever i videregående skole påvirket av det som skjer i undervisningen?

Denne artikkelen bygger på data fra et prosjekt som omfatter 1880 elever i første klasse i videregående skole i Sør-Trøndelag. Hvilke tanker har disse elevene om å slutte på skolen, og hvilke faktorer kan være med på å prege disse tankene?

Denne artikkelen har sett på overgangen til videregående skole. Den viser at ungdommer med innvandringsbakgrunn oftere opplever nedgang i skoletrivsel, redusert konsentrasjon/engasjement, svekket akademisk selvbilde, nedgang i antall nære venner man kan betro seg til og nedgang i sosial støtte fra lærer, enn unge med norskfødte foreldre.