Alle artikler

Å sette mål for opplæring dreier seg om å ta valg på elevens vegne. Hva hviler dette valget på? Artikkelen undersøker individuelle opplæringsplaner og læreres valg av mål for elever på arbeidslivstrening og hverdagslivstrening.

Mangel på fullført utdanning er en av flere faktorer som bidrar til at unge havner utenfor arbeidslivet. Hva opplever ungdom i risiko for utenforskap har bidratt til økt deltakelse i videregående opplæring?

Hvordan opplever lærere å undervise i nettskolen?

Ungdommers bekymring for egen status blant jevnaldrende er en faktor som kan ha betydning for trygghet i skolemiljøet. Hvordan opplever elever på en videregående skole eventuelle statushierarkier i det sosiale skolemiljøet, og hvordan forholder de seg til disse?

På tvers av de ulike temaene som dekkes av samfunnsvitenskapelige fag på ungdomstrinnet og i videregående skole i nordiske land, er et hovedformål med faget å bidra til elevenes evne og tilbøyelighet til å se samfunnsmessige og politiske spørsmål, konflikter og argumenter fra ulike perspektiver.

Korleis vi kan tilpasse ferdigheitssida i samfunnskunnskap betre til alle elevar, slik at ferdigheitskrava vert forstått og elevane får rettleiing i å finne meiningsfulle deltakingsformer i eigne samfunnsliv?

Betydningen av medvirkning i valg av studieretning og for motivasjon til å gjennomføre videregående opplæring

Noe av hemmeligheten i en bålets didaktikk er kanskje at helheten er mer enn summen av delene, og at det bare er ved å fyre bål en kan vekke bålets mulige magi og levendegjøre dets pedagogiske potensialer.

Problemstillinga i denne artikkelen er korleis hjelpetiltaka lærarassistent og spesialklasse fungerer når det gjeld å oppnå utdanningskompetanse – både frå vidaregåande og høgre utdanning.

Hvilke erfaringer har lærere med å fremme tilhørighet og engasjement i flerkulturelle klasser i videregående skole?

I dag er det vanlig at døve og hørselshemmede elever får opplæring i den ordinære skolen med bruk av tolker som oversetter det som sies, til og fra norsk tegnspråk. Det vil si at to profesjoner jobber i klasserommet. Hensikten med denne artikkelen er å utforske i hvilke situasjoner forskjellene mellom lærerrollen og tolkerollen kommer i spill med hverandre, og hva lærerne forventer at tolkene i klassen deres bistår med.

Artikkelen presentere et forskningsprosjekt der en forsker og fire pedagoger ved et vitensenter sammen utformet et kontroversbasert utdanningsprogram for elever i videregående skole. Målet var å bidra til forståelsen av hvordan vitensentre går fra å presentere nøytrale vitenskapelige fakta, til å invitere til å diskutere og tenke kritisk om dagsaktuelle temaer.

Artikkelen gir innblikk i liva til eit utval unge menneske som, trass vanskar undervegs, alle er i ordinært arbeid. Dei tok til på yrkesfag midt på 1990-talet og er følgde over ein periode på 20 år.

Forsøksordningen med NAV-veiledere i videregående skole er en nyere ordning hvor det ble etablert et formelt samarbeid mellom videregående skoler og NAV for å hjelpe utsatte elever. Vi undersøker om ordningen har bidratt til å holde flere elever lengre i videregående skole og redusert andelen som er inaktive.

Gjennomføring av videregående opplæring blant jenter i barnevern er en utfordring, men karakterene har  ikke nødvendigvis noe med det å gjøre.

Denne artikkelen antyder at unge søker tilknytning gjennom grupper og det kollektive, heller enn det å frigjøre seg. Kanskje bør det utvikles en tenkning om tilknytning snarere enn individualisering?

Hvordan gikk det med trivsel og mestring da kroppsøvingen ble organisert med høy grad av selvbestemmelse og frihet til selv å velge aktiviteter?

Denne artikkelen handler om hvordan ungdommer skaper seg selv, håndterer vennerelasjoner og kommuniserer med hverandre både visuelt og skriftlig på Instagram.

Denne studien har vist at gutter fikk signifikant bedre karakterer i kroppsøving enn jenter. Når forskjellene først og fremst handler om at gutter i større grad oppnår toppkarakterene, blir det argumentert for at en kan stille spørsmål ved om fysiologiske forskjeller mellom kjønnene ivaretas når kroppsøvingslærerne foretar sine vurderinger.

I hvilken grad gir lærerne skriftlige tilbakemeldinger som retter seg mot målet med opplæringen og i hvilken grad inneholder de konkrete råd og instrukser som kan hjelpe elevene til å komme nærmere målet?