Alle artikler

Studie viser at det er to hovedveier til god leseforståelse i skolen: Via såkalte  kode-relaterte ferdigheter og via språkforståelse.

Ny studie lanserte ny forklaring på dysleksi og fikk mye oppmerksomhet for dette. Men bør den velte vår oppfatning om at dysleksi er en språkbasert vanske?, spør Monica Melby-Lervåg.

Oversikter som systematiserer forskning blir stadig viktigere.

- Fem faktorer bør adresseres for å få pålitelig kunnskap om effekten av et tiltak i barnehage og skole.

I sommer hadde NRK et innslag med professor Peder Haug om at spesialundervisning fungerer dårlig og ikke etter intensjonene. Tilsvarende medieoppslag gjentar seg med jevne mellomrom, og at spesialundervisning “ikke virker” har blitt sagt så ofte at det nærmest er en vedtatt sannhet. Men, stemmer dette egentlig og hva er denne påstanden basert på?

Hvorfor er endringer i ordforråd og språkforståelse over tid så vanskelig å få til?

Både lærere, PP-rådgivere og andre som arbeidet tett med barn som har utfordringer på skolen har nok ofte observert at mange barn som strever med lesing også har vansker med matematikk. Hvor vanlig er dette egentlig, og hva skyldes det?

Mye fokus har vært rettet mot forskningbaserte språk og lesetiltak i barnehage og skole. Det er imidlertid svært gode grunner til at vi også bør fokusere mer på matematikk. I disse dager starter vi en ny undersøkelse hvor fokuset er nettopp forskningsbasert matematikkundervisning.

- Forklaringene på en såkalt “guttekrise” er sammensatte og komplekse. Det betyr at løsningene også er sammensatte og komplekse, skriver Monica Melby-Lervåg.

- For å vurdere effekten av hurtiglesing, er det viktig å forstå hvordan lesing foregår.

Med ordløse bøker tenker de fleste på pekebøker for små barn. I det siste har jeg fått øyene opp for de mange flotte og artige ordløse bøkene som finnes også for eldre barn. Det som er artig med disse bøkene er at barnet, med støtte fra den voksne, selv «leser» og forteller historien.

Å avdekke om et tospråklig barn har spesifikke språkvansker vil nok alltid være forbundet med en viss usikkerhet, spesielt når man har heterogene grupper med mange ulike morsmål.

Intensivt lesekurs må vel være det mest vanlige tiltaket for elever med lesevansker. Det anbefales ofte av PP-tjenesten og på «smørbrødlister» over hva læreren kan gjøre for elever med lesevansker. Det som kanskje ikke er like mye vektlagt er hva vi vet fra forskning om dette tiltaket. Hvem skal med? Hvorfor skal det være intensivt, er det bedre enn å trekke det ut over tid? Hvor lenge skal det vare? Hva skal det inneholde?

- Det er flere grunner til at vi som arbeider med utdanning bør ha en solid dose kritisk refleksjon rundt fokuset på såkalte «høysensitive barn».

En utfordring når vi har hatt våre språkprosjekter er å finne bøker som er egnet til språkstimulering og dialogisk lesing. For å finne gode bøker og historier har vi gått gjennom en mengde ulike barnebøker. Her er noen favoritter blant bøkene som passer til barn mellom 3-6 år.

Det er liten støtte for at minneproblematikk er en underliggende vanske, det er snarere en konsekvens.

Fonologisk bevissthet og barnehage - en veiledende språknorm?

Det er urovekkende at debatten om replikasjon har vært nærmest fraværende innenfor utdanningsfeltet.

I motsetning til forskning på leseferdigheter, har forskningsaktiviteten både internasjonalt og i Norge vært langt lavere når det gjelder matematikkferdigheter.