Alle artikler

I førsteklasser som går gjennom alle bokstavene før jul, ligger det store muligheter for en spennende lese- og skriveundervisning.

Ungdomsskoleelever har mye å by på når de må lese og forstå vanskelige tekster uten lærerens hjelp, viser en ny doktorgrad.

Leser du for ettåringen din? Har du lagt merke til at ettåringer som er vante med å bli lest for, har lært seg mye om det å være en leser allerede?

Hvis du trenger et argument for å ta ungdommen med på biblioteket, kommer det her.

Førsteklassinger som får tilgang til alle bokstavene raskere, har mindre sannsynlighet for å ha lave leseferdigheter ved slutten av skoleåret, viser en fersk studie fra Lesesenteret.

Digitale verktøy skal inn i barnehagen. Men hvordan kan teknologi få plass i en norsk barnehagehverdag?

«Jeg sitter ikke lenger i klasserommet og føler meg dum.» Med god opplæring i lese- og skriveteknologi kan elever med lese- og skrivevansker få større mestring i skolehverdagen.

Håndskrift er et grunnleggende kommunikasjonsmiddel i samfunnet vårt. Det er viktig å jobbe systematisk med å utvikle elevenes håndskrift.

Trenger du tips til hvordan du kan få ungene til å lese mer? Her er våre beste tips.

Det er stor forskjell på hvor langt første- og andreklassingene har kommet i leseutviklingen, og leseleksa bør være motiverende og lærerik for alle. Her er 8 ting du som er lærer bør tenke på når du velger leselekse til de yngste elevene.

Klok bruk av teknologi i klasserommet kan gi elevene nye muligheter for meningsfull deltakelse i skoleaktiviteter. Det er erfaringen til skoleforskere som har fulgt tre ungdomsskoler hvor hver elev har egen PC.

Norske elever er veldig gode til å lese informasjonstekster på internett. Men det er ikke en sammenheng mellom mye PC-bruk på fritida, og god leseforståelse på nettet.

Mange har meninger og spørsmål om PC og nettbrett i skolen. Men digitalisering i skole og barnehage er ikke én ting, med enkle svar.

– Lesing er en kompleks prosess. For å forstå hva som skjer når vi leser på skjerm eller papir, må forskere fra flere områder søke kunnskap sammen, og beslutningstakere må ta kunnskapen på alvor, sier professor Anne Mangen.

Leseleksa er fast på de fleste ukeplaner på mellomtrinnet. Men hvordan bør man egentlig jobbe med tekstene elevene har i lekse? Start gjerne med å gi elevene en tekst som de uansett skal jobbe med – og lær fra engelskundervisningen, er førsteamanuensis Anne Hålands råd.

Elever i store kommuner er bedre lesere enn elever i små kommuner, også når det er tatt høyde for foreldrenes utdanning og elevenes sosiale bakgrunn. Det viser leseundersøkelsen PIRLS 2016.

-Det gledelige er at vi har fått færre svake lesere på både 4. og 5. trinn, uttaler forskere fra Lesesenteret

Norske 4.- og 5.-klassinger har blitt stadig bedre lesere, og ligger nå svært godt an internasjonalt. Det viser leseundersøkelsen PIRLS 2016. – Dette er veldig bra, og viser at den systematiske satsingen på lesing har gitt resultater, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Hvordan utvikler håndskrifta seg hos barn som først lærer å skrive på tastatur? Det skal prosjektet DigiHand undersøke.

Klok bruk av teknologi i klasserommet kan gi elevene nye muligheter for meningsfull deltakelse i skoleaktiviteter. Det er erfaringen til forskere som har fulgt tre ungdomsskoler hvor PC-en er en del av skolehverdagen.