Alle artikler

Denne artikkelen konkluderer med at PLUS-modellen gir en god og pålitelig beskrivelse av tilbakemeldingspraksisen hos veiledere.

Veiledere må ha større fokus på fagdidaktikken når de utøver sin veilederrolle.

Hvilken relevans opplever lærerstudentene at masteroppgaven har for den fremtidige profesjonsutøvelsen deres?

Hvordan tar lærerne i bruk ny kunnskap og setter den i sammenheng med eksisterende praksis?

Hva tenker lærerstudenter om høytpresterende elever med stort læringspotensial  og kan deres refleksjoner bidra til at lærerutdanningen har større fokus på differensiering for denne gruppen av elever?

Det er svært viktig at arbeidsgiver tilrettelegger arbeidsforhold og organisering av veiledningsstøtte for nyutdannede lærere. Funnene i undersøkelsen viser hvor avgjørende det er at mentor har kompetanse i det skolefaget det skal veiledes i for å kunne tilby de nyutdannede spisset veiledning.

- I hvilken grad føler engelsklærere i Norge seg forberedt på å undervise i flerkulturelle og flerspråklige klasserom?

Resultatene i denne studien viser at alt i alt ser bruk av skriveramme ut til å fungere som et godt verktøy for et flertall av elevene i denne klassen.

Hvilke utfordringer og muligheter ligger i tidlig fremmedspråkundervisning – og hva bør en mulig fremtidig struktur inneholde?

Hvordan kan wiki brukes i engelskundervisningen for å la nye og tradisjonelle teksttyper møtes i digital interaksjon?

Læreren spiller en nøkkelrolle i utviklingen av nye undervisnings- og læringsmåter, og det er først når læreren integrerer teknologien i sin undervisning at nye praksiser oppstår.

Det å kvalifisere til forskningsbasert yrkesutøvelse, er en oppgave som lærerutdannere ved høgskoler og universiteter må samarbeide med lærerutdannere i praksisskoler om. Dette samarbeidet kan være en utfordring for lærerutdannere på begge læringsarenaene.

Dersom lærere føler seg overkjørt av arkitektprofesjonen i utformingen av skoleanlegg, er det bekymringsfullt. I så fall blir det tatt avgjørelser som ikke er i tråd med ønskene til byggets fremtidige brukere. Kan slike situasjoner unngås med bedre dialog?

Artikkelen ser på forholdet mellom litterær lesing som faglig kompetanse og litterær lesing som opplevelse. Kan litteraturundervisningen i skolen endres sånn at den bedre ivaretar lesernes egne opplevelser?

Nyutdannede lærere opplever at de mangler kunnskap og kompetanse både i leseopplæring og om lesevansker. Det fører til at kartleggingsmateriell ikke brukes som utgangspunkt for tilrettelegging av arbeidsmåter i leseopplæring.

Hvordan forstår og bruker elevene lærers tilbakemelding på heldagsprøver i norsk? Denne studien viser at det trengs et styrket systematisk arbeid med oppfølging av tilbakemeldingene, slik at de i sterkere grad får en formativ funksjon.

Lærerboka har mistet sin suverene posisjon som eneste kunnskapskilde. Internett og utenomfaglige aktiviteter gjør at lærerne "designer" sine egne undervisningsopplegg, såkalte hybride praksiser.

Hvem skriver eleven for når de skriver fagtekster? Hva skjer når de skriver for andre enn lærerne?

Opplever norske bachelorstudenter i friluftsliv at de lærer noe om seg selv og sine egenskaper som ledere under under lange ferder i vinterfjellet?

Hvordan deler lærere sin kunnskap med kollegaer når de er under videreutdanning? Det er avgjørende å utvide utprøvingsarenaen til også å innebefatte personalrommet i tillegg til klasserommet.