Alle artikler

Vi må vurdere om det finnes bedre måter å vise at barn trenger hjelp, enn å gi dem en diagnose.

Er elever med utviklingshemning i realiteten elever på lik linje med andre – etter Kunnskapsdepartementets oppfatning?

Vår tids portvoktere ville neppe latt Platons dialoger eller forelesningsnotatene etter Aristoteles passere.

Dei må tilpasse seg mykje nytt i den norske barnehagen, men barnehagen må òg tilpasse seg desse barna og foreldra deira, skriver Anne Grethe Sønsthagen i denne kronikken.

Nå er det forbudt å straffe barn med fysisk vold. Men vi lever i et samfunn der vi har stor tro på straff. Har den verbale straffen derfor tatt over for den fysiske straffen i noen familier? spør Anne Birgitta Nilsen i denne kronikken.

For at elever skal bli bedre i realfag, må vi endre måten undervisningen skjer på. Her kan forskere bidra, skriver Siv Grethe Aarnes i denne kronikken.

Elever med kort botid i Norge fikk halvert ugyldig fravær med noen få, enkle grep.

Klagestemmene har fått mye oppmerksomhet i ungdomsforskningen, i mediene og av politikerne. Nå trengs det andre perspektiver på kroppspresset.

Det er ikkje noko mystisk i at elevane frå Sogn og Fjordane gjer det godt. Det som er spesielt for fylket er at det framleis har mange nærmiljøskular som gir kvalitet.

Vi gjør barn en bjørnetjeneste om vi ikke på en positiv måte utfordrer de stillesittende barna til å være aktive.

Helsedirektoratets målsetting om en time fysisk aktivitet hver dag er ikke basert i forskningsmessig kunnskap om objektive forhold, men er en politisk påstand.

Forsvinner poenget med forskningsformidlingen om den ikke utfordrer en eneste hjernecelle på vei inn?

Jeg tror ikke det er realistisk å nå målet om en time fysisk aktivitet om dagen gjennom flere kroppsøvingstimer, og jeg tror elevene ville ha godt av å ha mer fysisk aktivitet også i andre timer.

Barn leker ikke for å bli i bedre form eller for å få bedre helse, skriver Jorunn Spord Borgen og Gunn Engelsrud.