Alle artikler

Helt siden 1960-tallet har det i Norge vært bred politisk enighet om at barn med nedsatt funksjonsevne skal gå i og ha tilgang til vanlig barnehage. Hvordan utspiller disse prinsippene og politikken seg, og hva kjennetegner samspillet mellom barn med og uten funksjonsnedsettelse i barnehagehverdagen?

Hva kjennetegner velkomstarrangementet for førsteklassingene, og hvilke intensjoner synes å ligge bak gjennomføringen?

Det kan se ut til at barn i hovedsak ser på lek som sin egen aktivitet. Mange barn, både i barnehage og skole, opplever at de voksne sjelden deltar aktivt i lek. Det er heller ikke alle barn som ønsker voksne velkommen inn som deltakere i leken. Like fullt påvirkes barns lek av hvordan den blir oppfattet og gitt rom for av ansatte i barnehage og skole.

Unges erfaringer med å mestre og fullføre skolegang når de bor i barnevernsinstitusjoner, har i stor grad gått under radaren i forskning om barnevernsbarns skoledeltakelse.

Jenter med minoritetsbakgrunn har lågare deltaking i organiserte aktivitetar enn andre barn. Deltaking i organiserte grupper har fordelar for fysisk, psykisk og sosial utvikling.

Hvordan beskriver folk i ulike aldre sine minner om lekemuligheter, lekemiljø og lekekamerater slik de husker det fra sin egen barndom. Har leken endret seg over generasjoner, og tror de voksne at barn i dag leker mindre enn barn gjorde før?

Artikkelforfatterne har observert og analysert to høytlesingsøkter med bildeboken Fy Katte! av Viermyr og Granhaug. Boken tematiserer følelser og relasjoner, valg og verdier, og har et komplekst samspill mellom tekst og bilder som inviterer til fortolkning. Vi undersøker elevenes responser og hvordan lærer leder den litterære samtalen.

I denne studien analyseres en gruppe barnehagebarns samtale og språklige uttrykk i en fargeleggingsaktivitet med figurer fra et medieunivers eksemplifisert med legoverdenen Ninjago. Hensikten med studien er å undersøke barnas språklige redesign av Ninjago.

Hva kjennetegner barnehagelæreres oppfatninger av barneoppdragelse til foreldre med muslimsk bakgrunn, og hvordan påvirker dette barnehagelærernes arbeid med å lære barn regler og rutiner? Artikkelen baserer seg på intervjuer med pedagoger i en barnehage.

I dei norske og nordiske barnehagane har uteleik tradisjonelt vore prioritert, og barna brukar mykje tid ute. Uteleik kan føregå på ulike plassar, men barna brukar mest tid på barnehagens leikeplass. Kva skjer i møtet mellom barna og plassen, frå eit kjønnsperspektiv? Kva karakteriserer dei potensielle romma gutar og jenter skaper og kva rørslemoglegheiter fremjar dei?