Alle artikler

Kunnskapsdepartementet er opptatt av at formålsparagrafen og hele læreplanverket skal brukes aktivt i skolehverdagen. Men har man reflektert tilstrekkelig over hvorfor generell del til nå har blitt værende et stebarn i det lokale læreplanarbeidet?

En prøve vil sjelden tilsvare noe man møter ofte utenfor klasserommet, men som lærer kan det være vanskelig å klare seg uten. Å utvikle en form for vurdering som er mer virkelighetsnær enn tradisjonelle testsituasjoner krever tilvenning for både elever og lærer.

KS har ikkje gitt opp ambisjonane om å binda meir av arbeidstida til lærarane, ut frå ein argumentasjon om at elevane vil læra meir på denne måten. Men det kan bli ei utfordring å dokumentera ein samanheng mellom meir bunden arbeidstid og læringsresultat. Det KS har lagt fram til no, er ikkje godt nok.

Det tok mange år før innsette i norske fengsel fekk rett til eit fullverdig opplæringstilbod på lik linje med andre. Når innsette blir overført til Nederland og det blir hevda at utanlandske innsette ikkje har rett til den same opplæringa som dei norske, så kan det sjå ut til at denne retten kan kome til å forvitre.

Politikere forventer at lærere skal arbeide kunnskapsbasert. Men hva slags kunnskap er det egentlig politikerne baserer seg på? Når norske resultater i internasjonale prøver blir brukt til å karakterisere utdanningssystemet vårt, er trenden at man trekker slutninger og generaliserer langt ut over det testene kan si noe om.

Kunnskapssenter for utdanning har nylig publisert en systematisk kunnskapsoversikt om lærervurdering. Hensikten med lærervurdering er både å få informasjon om læreres arbeid og å bruke informasjonen til læring og utvikling. Men ofte samles det inn store mengder data, uten at man kommer i gang med læringsog utviklingsprosessene. Så hvordan kan skoler lære å lære av vurdering?

Innlegget er en kommentar til Forskningsrådets «Utdanning og forskning i spesialpedagogikk – veien videre», Rapport fra Ekspertgruppe for spesialpedagogikk, som ble publisert våren 2014.

Evidensbasert praksis har vært omstridt i skolen. Man har ment at den undervurderer kunnskap fra andre typer studier, at randomiserte kontrollerte studier ikke passer inn i skolen, og at det er etisk betenkelig å bruke slike forskningsmetoder overfor elever. Noen typiske påstander er samlet her, og misforståelser blir forsøkt oppklart. Forfatterne argumenterer for at en evidensbasert opplæring i skolen kan bidra til bedre læringsutbytte for elevene samtidig som læreryrket styrkes som profesjon.

PISA-undersøkelsene kan komme til å dreie verdigrunnlaget i norsk skole uten grunnlag i noen som helst lovhjemmel. Dette er et problem man vil møte – helt uavhengig av hvor velegnede, representative eller holdbare disse undersøkelsene måtte være.