Alle artikler

Et av hovedmålene med friluftslivsfag i høyere utdanning er å utdanne kompetente ledere. En måte å oppnå dette på, er ved å hjelpe studenter til å utvikle selvledelse og autonomi.

Noe av hemmeligheten i en bålets didaktikk er kanskje at helheten er mer enn summen av delene, og at det bare er ved å fyre bål en kan vekke bålets mulige magi og levendegjøre dets pedagogiske potensialer.

Å studere friluftslivsklassar på tur er studiar av små komplekse, dynamiske og sosiale system. Friluftslivslæraren er ein integrert del av dette systemet og leiaren av det.

Risikofylt lek er en form for lek som kan bidra til både barns trivsel og utvikling, men som det er lite forsket på. Denne studien undersøker ulike aspekter ved risikofylt lek i barnehagers innemiljø.

Å tenke som en dramaturg kan bidra til å bevisstgjøre og profesjonalisere det didaktiske arbeidet i klasserommet. I denne artikkelen undersøker vi hva dramaturgisk didaktikk kan innebære, og vi ser nærmere på hvordan dramaturgiske begreper og verktøy kan stimulere og utvikle lærerens iscenesettelse av undervisning.

Hvilke muligheter innenfor inkludering og estetisk tilnærming til læring kan skapes når nasjonale og internasjonale styringsdokumenter for skolen leses på tvers og underbygges av eksisterende fag og forskningsteori?

I 2008 implementerte Utdanningsdirektoratet et nytt rundskriv med direktiver for svømme- og livredningsopplæringen i skolene og med en oppfordring om å kontrollere lærernes kompetanse. Dette rundskrivet ser ut til å være i tråd med internasjonale retningslinjer for skolesikkerhet, der tilleggsregler og retningslinjer for sikkerhet blir praktisert i fag som kroppsøving. Til tross for dette, er det få studier som har hatt et kritisk diskursperspektiv på styringsdokumenter i kroppsøving.

Siden 2006 har læreplanens formål og kompetansemål i kroppsøving i norsk skole blitt endret i 2012 og 2015. I denne artikkelen er det foretatt en analyse av endringer i formål og kompetansemål i læreplanene i kroppsøving i perioden fra og med 2006 til 2015.

Forskning har vist at kroppsøvingsfaget favoriserer enkelte elevgrupper og marginaliserer andre. Hva kjennetegner kroppsøvingslærere som jobber sosialt inkluderende?

Denne artikkelen mener  læremidlene i samfunnskunnskap har mer fokus på  å lære innvandrere om  justisforvaltningen i Norge, enn hva det vil si å være en samfunnsengasjert medborger.

Økt visuell kompetanse kan bidra til elevers danningsprosess. Bruk av bilder i undervisningen kan skape undring, kritisk tenkning og refleksjon i en tid med falske nyheter og ulovlig deling av private bilder.

Hvilke utfordringer opplever kroppsøvingslærere, og hvilke strategier anvender de, i arbeidet med å inkludere elever med minoritetsspråklig bakgrunn i kroppsøvingsfaget ?

Det er viktig at musikkutdanningsinstitusjonene gir sine ansatte tilstrekkelig informasjon og opplæring i bruk av digitale læringsressurser, slik at de som underviser er bevisst de digitale læringsressursenes styrker og svakheter.

Det å bryte opp hemmende strukturer og rutiner er et sentralt anliggende i kritisk pedagogikk. Nytenkning, kreative prosesser og personlig uttrykk står sentralt i kunstfagene. Denne artikkelen undersøker hvordan en kritisk kunstfagpedagogikk kan bidra i arbeidet med dagens politiske og sosiale utfordringer.

Denne artikkelen undersøker om den langsomme veien, den tiden det tar å få til en god dialog med en elev, kan være den raskeste veien til kunnskap og innsikt.