Alle artikler

Artikkelen undersøker literacy-syn og kvalitetstrekk i abc-apper fra kommersielle produsenter ved å analysere ni abc-apper for norskspråklige førskolebarn. Appene domineres av sju typer literacy-aktiviteter: bokstav-lyd-kopling, bokstavutforming, staving, hukommelsesaktiviteter, tekstproduksjon, lesing og sang. Hva slags literacy-forestillinger er appene innskrevet med?

Den eksplosjonsaktige fremveksten av IKT og den påfølgende digitaliseringen av alle slags prosesser siden 1980-tallet, kombinert med fremveksten av Internett på begynnelsen av det påfølgende tiåret, har generert en dyp transformasjon av industrisamfunnet. Den nyere fremveksten av sosiale nettverk og mobilkommunikasjon har radikalt endret ikke bare måten individer interagerer, men også alle slags sosiale, pedagogiske, kulturelle, økonomiske og politiske prosesser. Helt fra begynnelsen, på slutten av 1960-tallet, har unge vært aktive pådrivere i denne prosessen.

Over ti år har gått siden den Kunnskapsløftet introduserte bruken av digitale verktøy som en grunnleggende ferdighet i alle fag og på alle nivåer i norsk skole. Forskning viser imidlertid at det fremdeles er et betydelig gap mellom de utdanningspolitiske intensjonene og praksis i utdanningssystemet.

I denne artikkelen undersøker Siri Sollied Madsen, Steinar Thorvaldsen og Sara Archard lærerutdanneres oppfatninger av å jobbe med digital teknologi. Forfatterne tar for seg to universiteter, ett i New Zealand og ett i Norge, og finner signifikante ulikheter mellom landene.

Kunnskapsgrunnlaget omkring innføring av nettbrett i skoleutviklingsprosjekt er begrenset både nasjonalt og internasjonalt. I denne studien undersøker forskere om, og eventuelt hvordan slike skoleutviklingsprosjekt spiller inn på nasjonale registerdata fra nasjonale prøver, kartleggingsprøver og elevundersøkelsen.

I denne artikkelen gjennomgår Ammar B. Singh og Anders I. Mørch funn fra det første internasjonale "massive open online course" (MOOC) som ble tilbudt ved Universitetet i Oslo i 2015. Kurset hadde tittelen «What Works: Promising Practices in International Development».

Denne artikkelen kartlegger nyere sosiokulturelle studier om «digital literacies» og lærerutdanning i ulike deler av verden. Forfatterne tar utgangspunkt i begrepet «new literacies», forstått som nye, differensierte måter å skape og dele mening om verden på, og som går utover det rent skriftlige. «Digital literacies» legger vekt på literacy-praksiser i den digitale verden. Forfatterne undersøker 13 studier fra USA, Storbritannia, Canada, Australia og Sør-Afrika, og finner flere interessante mønstre. Blant annet kommer det fram at nesten alle studiene er skrevet i en lærerutdanningspensum-kontekst, og mange av forfatterne er lærere i disse kursene. Det kommer også fram at eventuelle vektlegginger av «digital literacies» innenfor lærerutdanningsprogrammene har en tendens til å bunne i individuelle fakultetsavgjørelser, og er i mindre grad knyttet til koordinerte undervisningsprogrammer innenfor en gitt institusjon. Et spesielt viktig og interessant funn er at størstedelen av de undersøkte studiene baserer seg på data fra studentarbeider innlevert til karaktervurdering, noe som i liten grad blir problematisert i studiene.

This article focuses on the use of tablets in pupils’ learning and the extent to which pupils become more involved in the planning, implementation and assessment of their learning.

Prosjektet «Tablets in Practicum Supervision» har fulgt nettbrett brukt i veiledningsprosessen under lærerutdanningen. Og funnene er svært positive.

Hva tenker barn selv om hvordan digitale medier kan brukes i førskolesammenheng? Finsk studie tar utgangspunkt i de yngre barnas opplevelser og tanker.

I denne artikkelen presenterer Krumsvik, Jones, Øfstegaard og Eikeland en undersøkelse av den digitale kompetansen hos cirka 2500 lærere i videregående skole.

Det digitale samfunnet fører med seg nye måter å lese og skrive på. Følger skolen med i utviklingen?