Alle artikler

Hvordan opplever lærere å undervise i nettskolen?

Kunnskap om hvordan lærerutdanningen kan bidra til å utvikle lærerstudentes profesjonsfaglige digitale kompetanse er avgjørende for å sikre at lærerstudenter er forberedt på å møte framtidens behov.

Over hele verden er interessenter innen utdanning opptatt av å tilby skoler tilgang til digital teknologi. Norge er intet unntak. Siden 2006 har digitale ferdigheter blitt ansett som grunnleggende ferdigheter som bør gjennomsyre alle skolefag, på tvers av klassetrinn.

Hvordan og hvorfor kan kommersielle digitale bildebanker være egnede ressurser for kritisk literacy-arbeid?

Målet med denne artikkelen er å beskrive hvordan profesjonsfaglig digital kompetanse blir forstått og implementert på ledernivå i lærerutdanningene ved tre institusjoner.

De mange nye mulighetene og utfordrende sideeffektene av økt digitalisering, gjør at lærerutdannere ved høyere utdanningsinstitusjoner må være digitalt kompetente.

Digital utvikling skaper store muligheter innen læring dersom den brukes strategisk. Det kan imidlertid også føre til at studenter drukner i digitale arkiver, kaster bort tid på formålsløse søk, sliter med å skille verifiserbar informasjon fra falsk og bruker kopier- og lim inn når de svarer på oppgaver.

Formålet med denne artikkelen er å undersøke hva slags støtte og retningslinjer handlingsplanen for digitalisering i grunnopplæringen gir lærere.

Beslutningstakere og lærerutdannere skalerer opp omfanget av nettbaserte videreutdanningsprogram for lærere. Vi undersøkte hvordan lærere som jobber i skolen i Norge oppfattet læringsutbyttet for videreutdanningsprogram for lærere gjennomført enten på studiesteder eller på nett.

Artikkelen ser nærmere på hva som skjer når to grupper med seks barnehagebarn (4-5-åringer) og én barnehagelærer skaper multimodale digitale fortellinger sammen. Datamaterialet viser at lyden er viktig for barna.

Denne artikkelen undersøker læreres bruk av digitale verktøy i den daglige undervisningen. Hvordan og i hvilken grad integrerer lærere digitale verktøy i undervisningen, og hva ønskes oppnådd ved bruk av IKT-verktøy i klasserommet?

Den nyere fremveksten av sosiale nettverk og mobilkommunikasjon har radikalt endret ikke bare måten individer interagerer, men også alle slags sosiale, pedagogiske, kulturelle, økonomiske og politiske prosesser. Helt fra begynnelsen, på slutten av 1960-tallet, har unge vært aktive pådrivere i denne prosessen.

Over ti år har gått siden den Kunnskapsløftet introduserte bruken av digitale verktøy som en grunnleggende ferdighet i alle fag og på alle nivåer i norsk skole. Forskning viser imidlertid at det fremdeles er et betydelig gap mellom de utdanningspolitiske intensjonene og praksis i utdanningssystemet.

Denne artikkelen undersøker lærerutdanneres oppfatninger av å jobbe med digital teknologi. Forfatterne tar for seg to universiteter, ett i New Zealand og ett i Norge, og finner signifikante ulikheter mellom landene.

Kunnskapsgrunnlaget omkring innføring av nettbrett i skoleutviklingsprosjekt er begrenset både nasjonalt og internasjonalt. I denne studien undersøker forskere om, og eventuelt hvordan slike skoleutviklingsprosjekt spiller inn på nasjonale registerdata fra nasjonale prøver, kartleggingsprøver og elevundersøkelsen.

I denne artikkelen gjennomgår Ammar B. Singh og Anders I. Mørch funn fra det første internasjonale "massive open online course" (MOOC) som ble tilbudt ved Universitetet i Oslo i 2015. Kurset hadde tittelen «What Works: Promising Practices in International Development».

Det har ofte vært antatt at de som er unge i dag tilhører en generasjon som har spesielt høye ferdigheter innen IKT på grunn av intens bruk av digital teknologi fra barndommen av. Ifølge denne tankegangen kan den yngre generasjonen ses på som "Digital Natives" - innfødte i den digitale verden - i motsetning til de eldre, som er "Digital Immigrants". Men er det virkelig slik?